Eksempler på formatering av organisasjonsnummeret
Eksempler på formatering av organisasjonsnummeret
Lisens: CC BY SA 3.0

Organisasjonsnummer er i Norge et ni-sifret registreringsnummer som tildeles av Enhetsregisteret ved Brønnøysundregistrene for en organisasjon (selskap, foretak, foreninger og lignende). Organisasjonsnummeret identifiserer juridiske personer m.m. og er nøkkelen til opplysningene som er lagret om dem i Brønnøysundregistrene.

Nummeret brukes for å gi organisasjonen og juridiske personer en unik og entydig identifikator overfor offentlige myndigheter og andre organisasjoner.

Organisasjonsnummeret skal oppgis i en rekke sammenhenger, for eksempel på alle forretningsdokumenter, ved opprettelse av bankkonto, på fakturaer, henvendelser til offentlige myndigheter og i økonomiske oppgaver som skal leveres på vegne av organisasjonen. Alle som er registrert i Enhetsregisteret har plikt til å oppgi organisasjonsnummer på forretningsdokumenter. Organisasjonsnummer er det samme som merverdiavgiftsnummer.

Oppbyggingen av organisasjonsnummeret

Organisasjonsnummeret er et informasjonsløst identifikasjonsnummer, det vil si at ingen av tallene er tillagt en egen betydning (fødselsnummeret er et motsatt eksempel, der tall 1-6 viser fødselsdato, og tall 9 identifiserer kjønn). Det framgår altså ikke av organisasjonsnummeret hva slags type enhet det gjelder.

Organisasjonsnummeret har ni siffer. Det niende sifferet i organisasjonsnummeret er et kontrollsiffer. Det vil si at sifferet er utregnet etter en formel slik at det maskinelt kan kontrolleres om organisasjonsnummeret er gyldig, for å unngå feilskriving.

Kontrollsifferet er beregnet med standard vekter, modulo 11. Etter dette blir vektene 3, 2, 7, 6, 5, 4, 3 og 2 regnet fra første siffer. Sifrene i feltet multipliseres med vekttallene 2, 3, 4, 5, 6, 7, 2, 3 osv. regnet fra høyre mot venstre. Produktsummen divideres med 11. Resten etter divisjonen trekkes fra 11 og resultatet blir kontrollsifferet.

De fleste organisasjonsnummer starter på 9. Da organisasjonsnummeret ble innført i 1995 ble det basert på foretaksnummeret i Foretaksregisteret. Foretaksnummeret bestod av 7 siffer. For å lage organisasjonsnummeret ble lagt til et 9-tall først, og et kontrollsiffer til slutt. Dersom kontrollsifferet ikke ble mindre eller lik 9, ble første siffer i organisasjonsnummeret satt til 8.

Underenheter og virksomhetsnummer

En virksomhet med underenheter

Så og si alle virksomheter har et hovednummer (organisasjonsnummer) og ett eller flere underenhetsnummer for de ulike virksomhetene.

En virksomhet med underenheter
Av .

I tillegg til organisasjonsnummeret har alle som driver næringsvirksomhet og/eller har meldt at de skal ha ansatte, en egen virksomhet/underenhet, med tilhørende virksomhetsnummer.

Den som driver virksomhet på flere steder og/eller i ulike bransjer, har ofte en virksomhet med tilhørende virksomhetsnummer for hvert av disse.

Historikk

Organisasjonsnummer og Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene ble etablert for å gjøre innsamlingen av informasjon om virksomheter i Norge enklere, mer samordnet og effektiv å bruke. Lov om Enhetsregisteret ble vedtatt av Stortinget 3. juni 1994, og innføringen av organisasjonsnummer skjedde 1. mars 1995.

Norge var blant de første landene som innførte et slikt enhetlig system for registrering av ulike organisasjoner, og ordningen dannet mal for tilsvarende registerprosjekter i flere andre land.

Innføringen av organisasjonsnummeret ga store gevinster for samfunnet, særlig ved at rapportering til det offentlige ble forenklet. Organisasjonsnummeret gjorde at det ble langt enklere å kople informasjon på tvers av ulike registre, slik at hver virksomhet bare skulle «rapportere én opplysning én gang til det offentlige».

Bakgrunn

På 1970- og 1980-tallet var det en lang rekke offentlige næringsregistre, som alle var preget av dårlig oversikt og lite samordning. Virksomheter var registrert og identifisert ved forskjellige nummer i de ulike etatenes registre, og det fantes ingen felles og enhetlig identifikasjon på tvers av registrene.

Konsekvensene var blant annet at det var svært vanskelig å utveksle informasjon på tvers av offentlige etater. Kostnadene og ressursbruken knyttet til innhenting og ajourhold av informasjon var unødig høye både for næringslivet og for offentlig forvaltning.

I 1988 kom NOU 1988:15, «Samspill om grunndata», som foreslo et bedre samarbeid mellom offentlige myndigheter ved registrering av informasjon om virksomheter og foretak. Det var behov for å effektivisere arbeid i forvaltningen, spare næringslivet for unødig dobbeltarbeid og gi bedre tilgang til informasjon om næringslivet generelt.

I 1992 vedtok regjeringen å etablere Enhetsregisteret ved Brønnøysundregistrene, med utgangspunkt i særskilt lov og innenfor retningslinjer gitt av regjeringen. De mest grunnleggende opplysningene, blant annet om næringslivet, skulle stilles til rådighet for andre, slik at Enhetsregisteret kunne bli et felles knutepunkt for offentlige og private næringslivsregistre. Lov om Enhetsregisteret ble vedtatt av Stortinget 3. juni 1994, og innføringen av organisasjonsnummer skjedde 1. mars 1995.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg