Oppreisning

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Oppreisning er betegnelsen på erstatning for ikke-økonomisk skade, som er ment å rette opp og kompensere for "tort og svie".

Reglene om oppreisning går frem av Skadeserstatningsloven (1969) § 3-5.

Det er et vilkår at det enten er snakk om skade på person, eller overtredelse av visse straffebud. Særlig praktisk her er bestemmelsene om sedelighetslovbrudd, trusler og legemskrenkelser. Det er videre et vilkår for å få tilkjent oppreisning at gjerningsmannen har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt.

Hensikten med oppreisning er å gi den forulempede en gjenopprettelse for skader som ikke kan verdsettes i penger, for eksempel psykiske belastninger og ærekrenkelser. Straffeprosessloven (1981) § 447 inneholder særlige regler om oppreisning for personer som er pågrepet eller fengslet for lovbrudd det senere viste seg at vedkommende var uskyldig i (justismord). I slike saker kan oppreisningsbeløpene ofte komme opp i store beløp, et eksempel er Liland-saken der oppreisning ble tilkjent med 10 millioner kroner. Regler om oppreisning finnes også i enkelte andre særlover, se som eksempel Åndsverkloven (2018) § 81 første ledd annet punktum.

Historisk[rediger]

Før Tvisteloven av 2005 ble begrepene "oppreisning" og "oppfriskning" brukt om hverandre i lovverket. Med Tvisteloven av 2005 ble det ryddet opp i dette, slik at man nå bare bruker "oppfriskning".

Til tross for dette kan man i flere rettsavgjørelser se at domstolene fortsatt bruker "oppreisning"', f.eks. i LB-2018-94683.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]