Operant betinging, atferdspsykologen Burrhus Frederic Skinners læringsform ved konsekvenser, der en respons (R) «opererer på» omgivelsene og gjennom dette gjør en endring i situasjonen. Slike endringer som responser medfører omtales gjerne som «etterfølgende stimuli».

Faktaboks

Uttale
operˈant betinging
Etymologi
til operere

I Skinners opprinnelige forsøk kunne relasjonen mellom R og S være spaktrykk hos en rotte med mat presentert i en fôringsboks som etterfølgende stimulus. Skinner mente at samme prinsipp kan brukes på all atferd, også menneskelig. Eksempelvis kan en elev gjøre en god prestasjon, med ros som konsekvens.

Skinners viktige bidrag på dette området er at han viste at slike R – S-relasjoner kan skape endring (læring) når de gjentas. For nærmere beskrivelse av dette, se forsterkning.

Operant betinging kan ses som en variant av instrumentell betinging. Men mens Skinners variant er forankret i en oppfatning av at betingingsprosessen foregår ved at omgivelsene «selekterer» funksjonelle responser, ligger det i begrepet instrumentell betinging ofte en antakelse om at individet selv kan bruke responser instrumentelt for å oppnå noe i situasjonen. Eksempelvis mente Tolman at organismen gjennom læring etablerer bestemte respons-konsekvens-forventninger.

I dag vil forskere og praktikere ofte se operant og instrumentell betinging som det samme.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg