Omskiping

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Omskiping (eller endring) innebærer at bruksrettigheter i fast eiendom (servitutter) kan endres for å finne en mer hensiktsmessig løsning.

Et praktisk eksempel på endring av bruken kan f.eks. være der en veirett går over tunet eller nær opp til husene på den tjenende eiendom. Begge parter kan da kreve omskiping (endring) av hvor veitraséen skal gå, så lenge den nye ordningen er like god for motparten som den eksisterende, jf. Servituttloven § 5.

Servituttloven § 6 åpner også for omskiping, selv om den nye løsningen ikke er like god, men det forutsetter at det er mye om å gjøre for en av partene.

Mens Servituttloven § 5 tar sikte på endring som ikke medfører ulempe for motparten, tillater § 6 endring i videre utstrekning. Vilkårene for endring er derfor noe forskjellige.

Vilkårene for å kunne kreve omskiping etter § 5 er:

  1. Den nye ordning må være minst like god som den tidligere for motparten. Skal f.eks. veiretten etter krav fra grunneieren flyttes slik at det vil bli en omvei av noen betydning, vil flyttealternativet ikke være like godt.
  2. Eventuelle omkostninger ved endringen må bæres av den som krever omskiping. Når veiretten flyttes etter krav fra grunneieren, må han dekke utgiftene ved opparbeidelse av ny vei eller sti. Annet ledd er det imidlertid et unntak; dersom endringen klart er til fordel for begge parter, kan omkostningene deles.
  3. Ingen avgjørende grunn må være i mot. Det vil si at når den som krever omskiping "etterviser at den nye skipnaden vert minst like god for motparten som den gamle, bør kravet hans verta imøtekome so sant det ikkje ligg fyre avgjerande grunn til likevel å segja nei", uttalte Justiskomitéen (Innst. O. XII (1967-68) s. 8).

Vilkårene for å kunne kreve omskiping etter § 6 er:

  1. At det er mye om å gjøre for den som fremsetter kravet.
  2. At fordelen på hans side er vesentlig større enn tapet for motparten.
  3. At det ytes et vederlag.

I tilfeller der bruksretten er til stor ulempe eller skade for eiendommen kan det som alternativ til omlegging kreves at rettigheten bortfaller, se avskiping.

Det er Jordskifteretten som avgjør spørsmål om omskiping og avskiping av servitutter, jf. Servituttloven § 18.

Omskiping og avskiping i festeforhold[rediger]

Etter Servituttloven § 19 annet ledd kan bortfester eller fester kreve omskiping av servitutter som bortfester eller en annen (typisk naboen) har i festetomten, og dertil kan festeren kreve avskiping av slike rettigheter. Den praktisk viktigste konsekvens er at festeren kan få endret på, endog satt strek over et vilkår som er inntatt i festeavtalen. Bortfesteren som f.eks. har betinget seg ferdselsrett over festetomten, kan således måtte finne seg i at ferdselen må følge en annen trasé (omskiping) eller helt må opphøre (avskiping), jf. Servituttloven §§ 5-7.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

Eksterne lenker[rediger]