Offentleglova

Fra Jusleksikon.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Offentleglova (også kalt Offentlighetsloven, forkortet Offl.) har som formål å sikre at offentlig virksomhet drives åpent og gjennomsiktig, for på den måten å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakingen, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten.

Loven skal også legge til rette for viderebruk av offentlig informasjon.

Lovens forarbeider

Forarbeidene til loven er NOU 2003:30, Kilde: regjeringen.no NOU 2003: 30 Ny offentlighetslov. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 10. desember 1999. Avgitt til Justis- og politidepartementet 3. desember 2003.

Ot.prp. nr. 102 (2004–2005) Kilde: Regjeringen.no Ot.prp. nr. 102 (2004–2005). Om lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Tilråding frå Justis- og politidepartementet av 10. juni 2005, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Bondevik II)

Ot.prp. nr. 9 (2005–2006) Kilde: Regjeringen.no Ot.prp. nr. 9 (2005–2006). Om lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Tilråding frå Justis- og politidepartementet av 7. oktober 20, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Bondevik II)

Offentleglova av 2006

Offentleglova gjelder i utgangspunktet alle forvaltningsorganer (§ 2) og etablerer en utstrakt plikt for forvaltningen til å gjøre sine dokumenter offentlig tilgjengelige (§ 3).

Loven deler - på samme måte som offentlighetsloven av 1970 - opplysninger i tre grupper: (1) opplysninger som skal unntas fra innsyn (pga. taushetsplikt), (2) opplysninger som kan unntas fra innsyn og (3) opplysninger som ikke kan unntas fra innsyn. For gruppe 2 er det viktig å være oppmerksom på prinsippet om meroffentlighet (§ 11): Forvaltningen skal vurdere å gi helt eller delvis innsyn selv om opplysningene faller inn under en gruppe som det er adgang til å unnta fra innsyn.

Avslag på søknad om innsyn kan påklages til overordnet forvaltningsorgan (§ 32). Når saken er ferdigbehandlet i forvaltningen, kan man bringe inn et eventuelt endelig avslag for Sivilombudet. Sivilombudet.no

Offentleglova viderefører stort sett den gamle loven. Endringene går i hovedtrekk ut på å utvide rettighetene, tilpasse loven til praksis, fjerne uklarheter og unøyaktigheter og tilpasse loven til regelverket innen EU og EØS.

  • Loven gjennomfører viderebruksdirektivet for offentlig informasjon. Det kommer bl.a. til syne i formålsbestemmelsen (§ 1), forbudet mot usaklig diskriminering (§ 6), rett til gjenbruk til ethvert formål (§ 7), regler om prising (§ 8) og rett til elektronisk kopi (§ 30).
  • Kongen kan i forskrift pålegge forvaltningen å legge ut postjournalar på Internett (§ 10)
  • Loven gir en viss rett til innsyn i databaser (§ 9)
  • Loven gir rett til elektronisk kopi av dokumentet, retten gjelder som hovedregel alle eksisterende formater, som PDF og tekstbehandlingsformat (§ 30)
  • I en del tilfeller vil loven gjelde for private selskaper (rettssubjekter) (§ 2)
  • Begrepet saksdokument defineres, og avgrenses mot mangfoldiggjort materiale som tidsskrifter, aviser og lignende (§ 4)
  • Mulighetene til å unnta organinterne dokumenter og hele dokumentet fra innsyn reduseres (§§ 11, 12, 14)
  • Det skal stå i stillingsutlysninger at selv om søkeren ber om å skjermes fra søkerlista kan opplysninger om søkeren offentliggjøres (§ 25)

Offentlighetsloven av 1970

De viktigste elementene med i offentlighetsloven av 1970 var at

  • I utgangpunktet er alle dokumenter i forvaltningen offentlig tilgjengelige (§ 1)
  • «Enhver» kan be om innsyn, dvs. uavhengig av kjønn, rase, statsborgerskap, adresse osv. Man trenger ikke identifisere seg (§ 2)
  • Opplysninger som er taushetsbelagte kan aldri offentliggjøres (§ 5a)
  • Selv om opplysninger eller dokumenter tidligere har vært unntatt fra innsyn, skal en innsynsforespørsel alltid vurdere forholdene på ny (§ 7)
  • Innsynsforespørsler skal besvares uten ugrunnet opphold (§ 9), noe som vanligvis defineres til å være maksimalt tre arbeidsdager

Offentlighetslover i andre land

Omkring 70 land har prinsippet om offentlighet i sitt lovverk. I 1766 innførte Sverige trykkefrihetslov som stadfestet offentlighet (Offentlighetsprincipen) dette regnes av mange som den første moderne offentlighetslov. I engelsktalende land omtales offentlighetslover som Freedom of information acts eller uformelt som sunshine acts.

Se også

Eksterne lenker