Offentleglova

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Offentleglova (også kalt Offentlighetsloven, forkortet Offl.) har som formål å sikre at offentlig virksomhet drives åpent og gjennomsiktig, for på den måten å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakingen, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten.

Loven skal også legge til rette for viderebruk av offentlig informasjon.

Lovens forarbeider[rediger]

Forarbeidene til loven er NOU 2003:30, Kilde: regjeringen.no NOU 2003: 30 Ny offentlighetslov. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 10. desember 1999. Avgitt til Justis- og politidepartementet 3. desember 2003.

Ot.prp. nr. 102 (2004–2005) Kilde: Regjeringen.no Ot.prp. nr. 102 (2004–2005). Om lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Tilråding frå Justis- og politidepartementet av 10. juni 2005, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Bondevik II)

Ot.prp. nr. 9 (2005–2006) Kilde: Regjeringen.no Ot.prp. nr. 9 (2005–2006). Om lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Tilråding frå Justis- og politidepartementet av 7. oktober 20, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Bondevik II)

Offentleglova av 2006[rediger]

Offentleglova gjelder i utgangspunktet alle forvaltningsorganer (§ 2) og etablerer en utstrakt plikt for forvaltningen til å gjøre sine dokumenter offentlig tilgjengelige (§ 3).

Loven deler - på samme måte som offentlighetsloven av 1970 - opplysninger i tre grupper: (1) opplysninger som skal unntas fra innsyn (pga. taushetsplikt), (2) opplysninger som kan unntas fra innsyn og (3) opplysninger som ikke kan unntas fra innsyn. For gruppe 2 er det viktig å være oppmerksom på prinsippet om meroffentlighet (§ 11): Forvaltningen skal vurdere å gi helt eller delvis innsyn selv om opplysningene faller inn under en gruppe som det er adgang til å unnta fra innsyn.

Avslag på søknad om innsyn kan påklages til overordnet forvaltningsorgan (§ 32). Når saken er ferdigbehandlet i forvaltningen, kan man bringe inn et eventuelt endelig avslag for Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen.no

Offentleglova viderefører stort sett den gamle loven. Endringene går i hovedtrekk ut på å utvide rettighetene, tilpasse loven til praksis, fjerne uklarheter og unøyaktigheter og tilpasse loven til regelverket innen EU og EØS.

  • Loven gjennomfører viderebruksdirektivet for offentlig informasjon. Det kommer bl.a. til syne i formålsbestemmelsen (§ 1), forbudet mot usaklig diskriminering (§ 6), rett til gjenbruk til ethvert formål (§ 7), regler om prising (§ 8) og rett til elektronisk kopi (§ 30).
  • Kongen kan i forskrift pålegge forvaltningen å legge ut postjournalar på Internett (§ 10)
  • Loven gir en viss rett til innsyn i databaser (§ 9)
  • Loven gir rett til elektronisk kopi av dokumentet, retten gjelder som hovedregel alle eksisterende formater, som PDF og tekstbehandlingsformat (§ 30)
  • I en del tilfeller vil loven gjelde for private selskaper (rettssubjekter) (§ 2)
  • Begrepet saksdokument defineres, og avgrenses mot mangfoldiggjort materiale som tidsskrifter, aviser og lignende (§ 4)
  • Mulighetene til å unnta organinterne dokumenter og hele dokumentet fra innsyn reduseres (§§ 11, 12, 14)
  • Det skal stå i stillingsutlysninger at selv om søkeren ber om å skjermes fra søkerlista kan opplysninger om søkeren offentliggjøres (§ 25)

Offentlighetsloven av 1970[rediger]

De viktigste elementene med i offentlighetsloven av 1970 var at

  • I utgangpunktet er alle dokumenter i forvaltningen offentlig tilgjengelige (§ 1)
  • «Enhver» kan be om innsyn, dvs. uavhengig av kjønn, rase, statsborgerskap, adresse osv. Man trenger ikke identifisere seg (§ 2)
  • Opplysninger som er taushetsbelagte kan aldri offentliggjøres (§ 5a)
  • Selv om opplysninger eller dokumenter tidligere har vært unntatt fra innsyn, skal en innsynsforespørsel alltid vurdere forholdene på ny (§ 7)
  • Innsynsforespørsler skal besvares uten ugrunnet opphold (§ 9), noe som vanligvis defineres til å være maksimalt tre arbeidsdager

Offentlighetslover i andre land[rediger]

Omkring 70 land har prinsippet om offentlighet i sitt lovverk. I 1766 innførte Sverige trykkefrihetslov som stadfestet offentlighet (Offentlighetsprincipen) dette regnes av mange som den første moderne offentlighetslov. I engelsktalende land omtales offentlighetslover som Freedom of information acts eller uformelt som sunshine acts.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]