Notarius publicus

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Notarius publicus (uttrykket kommer fra latin og betyr offentlig protokollfører) er i Norge betegnelsen på en offentlig tjenestemann som utfører notarialforretninger. Utføring av notarialforretninger hører inn under tingretten. En typisk notarialforretning er borgerlig vigsel.

Historikk[rediger]

Institusjonen notarius publicus har sine røtter i romerretten. Notarialordningene har siden utviklet seg ulikt fra land til land avhengig av hvilken rettstradisjon det enkelte lands rettssystem bygger på. Det grunnleggende skillet går mellom land hvis rettssystemer bygger på romersk-germansk rett (civil law) og land hvis rettssystemer bygger på andre rettstradisjoner, herunder den skandinaviske rettstradisjon.

Oppgavene til notarius publicus[rediger]

I land som fører sin rett tilbake til romerretten har notarialvesenet en sentral plass i rettssystemene. Notarius publicus har i disse landene to hovedoppgaver. For det første har notarene til oppgave å gi juridisk rådgivning. For det annet skal notarene utferdige notarialakter, det vil si dokumenter som gjelder rettslige transaksjoner som lovgivningen angir må utferdiges av notarius publicus. I de fleste tilfeller er slike dokumenter ikke gyldige uten at de er utferdiget og bekreftet av notaren, som dermed også garanterer at innhold og form er juridisk holdbart. Notarialakter utferdiget av en civil law-notar har spesiell bevisverdi i retten og skal anses som korrekte og gyldige inntil det motsatte bevises. De fleste EU-land og latinamerikanske land har civil law-notarer.

Notarius publicus i Norge[rediger]

Etter andre rettstradisjoner har ikke notarius publicus den samme sentrale rolle. Oppgaven til notarius publicus i land som ikke følger civil law-tradisjonen er i første rekke å gi ulike former for bekreftelser.

Notarius publicus har i norsk rett ingen viktig funksjon. Behovet for notarialforretninger i Norge er av denne grunn lite. Notarius publicus' viktigste oppgave i norsk rett er i dag å foreta borgerlige vigsler, tidligere (før 1. januar 2009) også å registrere partnerskap.

Det er derfor i stor grad som følge av disposisjoner over landegrensene at notarius publicus må opprettholdes som institusjon i norsk rett.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]