Norsk Retstidende

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk Retstidende er en juridisk publikasjon som inneholder alle interessante avgjørelser fra Norges Høyesterett, inkludert avgjørelser fra Høyesteretts ankeutvalg, og utgis elektronisk av Lovdata.

Samtidig som produksjonen av Norsk Retstidende ble elektronisk fra 1. januar 2016, ble den tradisjonelle Rt-henvisningen med år og sidetall erstattet av det allerede eksisterende HR-nummeret. For saker før 2016 kan man fortsatt bruke Rt-henvisningen, men fra og med 2016 vil HR-nummeret være den mest presise henvisningen til en høyesterettsavgjørelse. Det finnes kun én sak for hvert nummer. Den avsluttende bokstaven angir hva slags avgjørelse det er: HR-2016-106-A er en avdelingssak, HR-2016-76-U er en avgjørelse fra Høyesteretts ankeutvalg. Et nummer som avsluttes med S er en storkammersak, og et nummer som avsluttes med P er en plenumsak.

Historisk[rediger]

Norsk Retstidende - med undertittelen "redigeret af Advokaterne ved Norges Høiesteret" - kom for første gang ut i 1836. Tidsskriftet ble redigert av de faste advokater ved Høyesterett til og med 1843-årgangen. Senere fikk det andre undertitler og ble redigert av forskjellige høyesterettsdommere. Fra og med 1870 ble det slått sammen med "Ugeblad for Lovkyndighed", som Den norske Sagførerforening hadde utgitt siden 1861, og fra den tid fikk Retstidende underittelen "Ugeblad fot Lovkyndighed, Statistik og Statsøkonomi".

Denne undertittelen ble beholdt frem til og med 1908-årgangen. Tidsskriftet inneholdt først og fremst de viktigste dommer fra Høyesterett, men også juridiske artikler og eksamensoppgaver og karakterer ved juridisk embetseksamen. Utgivelse av eksamenskarakterer ble imidlertid avsluttet i 1970. Styrken til Retstidende var at det ikke bare inneholdt et referat av Høyesteretts avgjørelser, men også et redaksjonelt konsentrat av avgjørelsene (også kalt ingress eller heading). Det ble også laget årsregistre, der disse konsentratene var kategorisert slik at brukerne fort kunne skaffe seg en oversikt over avgjørelser på bestemte rettsområder, og hvert femte år ble årsregistrene slått sammen til étt register og utgitt som egen bok.

Helt frem til og med 1908 var Retstidende satt med gotisk skrift og kan derfor være tungt å lese idag. Fra og med 1. januar 1908 overtok Den norske Advokat- og Sagførerforening utgivelsen og året etter ble undertittelen tatt bort samtidig som man gikk bort fra det gotiske skriftbilde. Men navnet er ikke endret - det skrives fortsatt med 1800-tallets rettskrivning og tittelbladet har gotisk skrift.

Utover 1900-tallet hadde Retstidende mange juridiske artikler, i tillegg til rettsavgjørelser, og i perioder har det også vært publisert lagmannsrettsdommer (særlig i landssvikssakene etter krigen) og viktige voldgiftsdommer (f.eks. den kjente Vedbolag-dommen i Rt. 1951 s. 371).

Mange dommer fikk etter hvert også et "kallenavn" og ikke sjelden blir dette satt i parentes etter henvisningen til Retstidende, f.eks. "jf. Rt. 1975 s. 220 (husmordommen)". Slike kallenavn er uoffisielle og de finnes ikke i Retstidende, men de gjør det lettere for jurister å huske dommen.

Frem til utgangen av 2015 ble Norsk retstidende utgitt som et tidsskrift, med kortfattede sammendrag av "alt av interesse fra Høyesterett", utgitt av Advokatforeningen, men fra 1. januar 2016 overtok Lovdata utgivelsen og rettighetene til navnet. Etter 180 år var det altså slutt for papirutgaven av Norsk retstidende, men Lovdata skal fortsette med elektroniske utgivelser, forbeholdt betalende abonnenter. Fra samme tidspunkt ble den tradisjonelle Rt-henvisningen med år og sidetall erstattet av det allerede eksisterende HR-nummeret, og fra og med 2016 vil HR-nummeret være den mest presise henvisningen til en høyesterettsavgjørelse (f.eks. HR-2016-106-A).

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]