Norges domstoler

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Norges domstoler utgjør landets dømmende makt. To domstoler er særskilt omtalt i GrunnlovenRiksretten og Høyesterett – mens lavere domstoler er opprettet ved formell lov.

Uavhengighet[rediger]

I NOrge er det en tredeling av makten, der den dømmende makt tilligger domstolene som frie og uavhengige. Det vil bl.a. si at verken Stortinget, regjeringen eller andre myndigheter kan gripe inn i dømmende virksomhet, eller påvirke domstolenes avgjørelser. Dette er en av de viktigste rettssikkerhetsgarantier i en rettsstat. I Norge er den dømmende makt instituert i Grunnloven.

Domstolene[rediger]

Domstoladministrasjonen er et norsk forvaltningsorgan med ansvar for administrativ støtte for alle landets domstoler samt jordskifterettene.

Tingrettene er det første nivået i domstolssystemet i Norge og er lokalisert svært mange steder i Norge og dekker som regel flere kommuner hver. Lederen i tingretten er sorenskriver. Tingretten dømmer både i straffesaker og i sivile saker. I straffesaker settes retten med én juridisk dommer (fagdommer) og to lekdommere. I sivile saker settes retten normalt med én juridisk dommer, eventuelt to lekdommere og eventuelle fagkyndige dommere. De fleste saker starter for tingretten. I sivile saker er det en fagdommer som avgjør saken, mens i straffesaker er det en fagdommer og to legdommere. Legdommere oppnevnes av kommunestyret hvert fjerde år, og alle over 18 år er i utgangspunktet valgbare.

Lagmannsrettene er andre nivå i det norske domstolssystemet og ankedomstol i så vel sivile saker som straffesaker. Lagmannsrettene holder hus i (Agder, Gulating, Frostating, Borgarting, Eidsivating og Hålogaland). Alle har navn etter gamle historiske rettssteder, eksempelvis sto det gamle Eidsivating ved Eidsvoll kirke. Lagmannsrettene behandler anker over tingrettenes avgjørelser, og er eneste domstol i Norge med jury. I den enkelte sak settes retten med tre juridiske dommere (lagdommere). Ved ankebehandling av straffesaker hvor strafferammen er mer enn seks år, settes retten med en lagrette – en jury – bestående av ti medlemmer, fem av hvert kjønn. Denne juryen avgjør skyldspørsmålet, men det kreves at syv eller flere av juryens medlemmer er kommet til samme standpunkt.

Høyesteretts kjæremålsutvalg, innført i 1887, regnes som en egen domstol og består av tre høyesterettsdommere i den enkelte sak. Alle dommerne deltar etter en skiftordning både i avdeling og i kjæremålsutvalget.

Høyesterett[rediger]

Høyesterett er landets øverste domstol, dømmer i siste instans og har hele landet som sitt virkeområde. Høyesterett består av 20 dommere, hvorav én er høyesterettsjustitiarius, og alle har blitt utnevnt av Kongen i statsråd. Det er begrenset adgang til å få prøvet sin sak i Høyesterett, og saken må ha betydning for også andre saker for å bli prøvet. Om en anke fra Lagmannsretten skal behandles i Høyesterett avgjøres av Høyesteretts ankeutvalg (tidl. kjæremålsutvalget). Høyesterett har lokaler ved regjeringskvartalet i Oslo.

Høyesterett begynte sin virksomhet i 1815 etter hjemmel i Grunnlovens § 88, som sier at "Høyesterett dømmer i siste instans.".

Høyesterett holder til i Høyesteretts hus (den gamle Justisbygningen) i Oslo. Domstolen ledes av en høyesterettsjustitiarius og har i tillegg 19 dommere. I den enkelte sak blir retten satt med fem dommere.

Konvensjonene om menneskerettigheter[rediger]

Om en persons rettigheter i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon er krenket, kan man saksøke den norske stat for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Dette kan man gjøre selv om Høyesterett har avsagt dom om spørsmålet. Menneskerettighetserklæringen ble gjort til norsk lov ved lov av 21. mai 1999.

Militære domstoler i Norge[rediger]

I militære straffesaker inngår følgende domstoler:

Særdomstoler i Norge[rediger]

Organer som Trygderetten og Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er ikke domstoler, men domstolslignende forvaltningsorganer.

Domstoladministrasjonen har det administrative ansvaret for alle landets domstoler.

Endring av jury-ordningen i norsk rett[rediger]

Den 31. mars 2017 godkjente Solberg-regjeringen en tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet om endring av lagrette-ordningen, jf. Prop. 70 L (2016–2017) Endringer i Straffeprosessloven mv. (oppheving av juryordningen).

Proposisjonen (forslag til lovendring) omhandler endringer i Straffeprosessloven, Domstolloven mv. Det foreslås at dagens ordning med lagrette i de alvorligste straffesakene for lagmannsretten oppheves, og at disse sakene skal avgjøres av en meddomsrett med to fagdommere og fem meddommere. Dette blir sammensetningen også ellers ved lagmannsrettens behandling av fullstendige anker og ved behandlingen av anke over avgjørelser om straff eller strafferettslig særreaksjon for lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år.

Eksterne lenker[rediger]