Naturmangfoldloven

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk
Fra standsonen, Mostein, Tjøme

Naturmangfoldloven (Lov om forvaltning av naturens mangfold) ble kunngjort 19. juni 2009, trådte første gang i kraft 1. juli 2009 og erstattet den tidligere Naturvernloven.

Naturmangfoldloven ble godkjent i statsråd 3. april 2009 og gir myndighetene en plikt til å vurdere tiltak, dersom natur er truet. Dens kanskje viktigste oppgave er å stanse tapet av biologisk mangfold (naturmangfoldet). Loven gjelder både på land og på sjøen, siden det er like viktig å beskytte naturmangfoldet i havet som på land.

Naturmangfoldloven innførte en ny epoke i norsk naturforvaltning. Naturmangfoldsloven ga nye virkemidler for å kunne ta vare på norsk natur, også den som faller utenfor områder som er vernet.

Naturmangfoldloven skal sikre at de mest verdifulle naturtyper overlever. Flere naturtyper er truet og befinner seg utenfor vernede områder. Et eksempel er det eldste norske kulturlandskapet, kystlyngheiene. Denne naturtypen er truet fordi den er avhengig av skjøtsel i form av beiting eller brenning.

Den eldre Lov om naturvern|Lov om naturvern av 1970 ble avløst av Naturmangfoldloven, men bestod fortsatt som selvstendig ressurslov, slik at generelle mål, prinsipper og regler for høsting og annet uttak av naturresurser følger av naturmangfoldloven.

Naturvern[rediger]

Naturmangfoldloven gir muligheten til å etablere leveområder for enkelt arter. Det var tidligere slik at om en orkidé ble fredet, var den forbudt å plukke, men samtidig hadde leveområdet til orkideen ingen beskyttelse. Loven skal gi klare mål for områdevern, krav om forvaltningsplaner for de store verneområdene og gi økte midler til skjøtsel av nasjonalparker, landskapsvernområder og naturreservater. Naturmangfoldloven innfører bedre erstatningsregler for grunneiere og rettighetshavere, noe som vil gi erstatning for økonomisk tap på grunn av vernet.

Genetisk materiale[rediger]

Naturmangfoldsloven skal regulere bruk av genetisk materiale og annet arvemateriale fra en art. Dette kan være fra sopper, planter, muslinger og koraller. Slikt materiale kan brukes til å utvikle blant annet medisiner.

Fremmede arter[rediger]

Naturmangfoldloven har et regelverk som gir bedre kontroll med innførsel og utsetting av «fremmede arter» i Norge. Fremmede arter er regnet som en alvorlig trussel mot naturmangfoldet både nasjonalt og internasjonalt og er listet i Norsk svarteliste. Til de fremmede artene hører blant annet Arion lusitanicusen, lakseparasitten Gyrodactylus salaris, lupiner og kjempebjørnkjeks.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]