myndighetsalder

Stemmerettsalderen er 18 år, men ikke alle er klar over at dette innebærer at stemmerettsalderen er litt forskjellig fra myndighetsalderen. Man får nemlig stemmerett 1. januar det året man fyller 18 år, mens man som nevnt blir myndig den dagen man fyller 18. Det betyr for eksempel at dersom man fyller 18 år 1. desember 2023, har man stemmerett ved kommunevalget i september 2023 selv om man da ennå ikke har fylt 18. Dette framgår av § 2-1 i valgloven av 28. juni 2002 nr. 57.

Det går fram av Grunnlovens § 8 at Kongens (eller regjerende Dronnings) myndighetsalder skal fastsettes ved en egen lov. Det er fastsatt i lov av 8. juni 1979 nr. 38 at Kongens myndighetsalder er 18 år. Denne loven er blitt forandret i takt med endringer i den alminnelige myndighetsalderen, slik at det i realiteten ikke er noen forskjell mellom myndighetsalderen for Kongen og andre.

I Magnus Lagabøters landslov av 1274 ble lagalderen satt til 20 år. I 1619 ble myndighetsalderen hevet til 25 år, og de umyndige ble da delt i to grupper. Gruppen under 18 år var «personlig umyndige», mens de som var mellom 18 og 25 år ble kalt mindreårige, og ble regnet som personlig myndige. De personlig myndiges formue skulle imidlertid bestyres av en kurator. I 1869 ble mydighetsalderen senket til 21 år. I 1969 ble myndighetsalderen igjen 20 år før den i 1979 ble 18 år.

Fram til 1814 kunne man søke kongen om å bli gjort myndig, selv om man ikke hadde oppnådd myndighetsalder.

• vergemålsloven

• Lovdata: vergemålsloven