Mistillitsvotum

Et mistillitsvotum (eller mistillitsforslag) er en votering i en lovgivende forsamling med parlamentarisme der flertallet uttrykker mistillit til den sittende regjeringen, som dermed rettslig tvinges til å gå av.

Dersom et mistillitsforslag blir vedtatt i Stortinget (flertall), må den enkelte statsråd eller hele regjeringen gå av, jf. Grunnloven § 15. Før parlamentarismen ble lovfestet i Grunnloven, var parlamentarismen regnet som konstitusjonell sedvanerett, altså en regel med grunnlovs virkning.

Tre norske regjeringer har gått av som følge av mistillitsvotum: Regjeringen Hornsrud i 1928, Regjeringen Hundseid i 1933 og regjeringen Gerhardsen i 1963 (Kings Bay-saken).

Negativ mistillit

Negativ mistillit vil si at regjeringen må tre av uten at de som ytrer mistillit er ansvarlige for å ha klart et nytt alternativ til overtagelse av makten.

Positiv mistillit

Positiv mistillit eller konstruktiv mistillit innebærer at et parlament i et parlamentarisk system ikke kan felle en regjering uten å stable en ny på beina.

Se også

• Tillitsvotum (kabinettspørsmål)
• Parlamentarisme
• Konstitusjonell sedvanerett
• Regjeringen
• Stortinget
• Statsrett

Eksterne lenker

• LOV-1814-05-17: Kongeriket Norges Grunnlov (bokmål) (Lovdata.no)
• Lovdatas innføringsside i rettsgrunnlaget for parlamentarismen (Lovdata.no)