Miljøinformasjonsloven er en norsk lov som bidrar både til å gjennomføre Norges internasjonale forpliktelser etter Århuskonvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet, samt retten til miljøinformasjon som er grunnlovfestet i henhold til Grunnloven § 112. Retten til miljøinformasjon er også slått fast i EU-retten og omfattet av EØS-avtalen.

Faktaboks

Fullt navn
lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet
Kortnavn
miljøinformasjonsloven
Forkortelse
mlinfl.
Trådt i kraft
01.01.2004
Lovdata-ID
NL/lov/2003-05-09-31

Lovens formål er å sikre at allmennheten har tilgang til miljøinformasjon, for på den måten å bidra til å verne miljøet og verne den enkelte mot helse- og miljøskader, samt påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven har også som formål å fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser som har betydning for miljøet.

Lovens innhold

Hva er miljøinformasjon

Miljøinformasjon er definert i lovens § 2 som et vidt begrep, og omfatter faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet (det ytre miljøet inkludert kulturminner og kulturmiljø), og om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet. Analyser og beregninger (modellerte sammenhenger), både naturfaglige og av mer politisk karakter, regnes som miljøinformasjon, herunder tilstand, årsaker og utviklingstrekk over tid og framskrivinger. Opplysninger og vurderinger om menneskers helse, sikkerhet og levekår som kan bli påvirket av miljøtilstanden, som klimaendringer eller radioaktivt nedfall, er også miljøinformasjon.

Informasjonsplikt- og rett

Miljøinformasjonsloven gir alle borgere rett til å få miljøinformasjon både fra offentlige og private virksomheter. Loven pålegger samtidig det offentlige en plikt til både å ha kunnskap og oversiktsinformasjon om miljøet og å gjøre informasjonen lett tilgjengelig for allmennheten. Plikten for private virksomheter til å gi miljøinformasjon er en nyskapning, og på dette punktet går loven lengre enn hva som kreves etter folkeretten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hans Christian Bugge, Lærebok i miljøforvaltningsrett, (Universitetsforlaget, Oslo 2015)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg