Menerstatning

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Menerstatning, fikk den formelle rettskraft ved lovendring 1987 i skadeerstatningsloven § 3-2. Den som har fått varig og betydelig skade av medisinsk art, har krav på en særskilt menerstatning. Menerstatning kunne tidligere tilkjennes etter straffelovens ikrafttredelseslov, men rettspraksis var ikke fast og tydelig.

Menerstatning skal gi kompensasjon for bl.a. tapt livsutfoldelse, og andre ikke økonomisk målbare byrder som en skadet får. Ved lavere medisinsk skade enn 15% får skadelidte ingen menerstatning. Menerstatning er etter rettspraksis standardisert til å følge regler i forskrifter til Yrkesskadeloven, jf. folketrygdloven. Utmålingen følger Grunnbeløpet i Folketrygden. Det gis stort sett «gruppeopprykk» ved utmåling av menerstatning i domstolene, men bl.a. forsikringsselskaper gir ikke frivillig slikt opprykk, og høyere erstatning enn det som følger invaliditetsgraden som medisinsk sakkyndig fastsetter.

Se også[rediger]