Matrikkel

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

En matrikkel (lat. matricula, fortegnelse, liste) er et offentlig register over grunneiendommer (eiendomsregister). Alle land med et kapitalistisk styresett har et slikt eiendomsregister, som opprinnelig var innført for å foreta skattlegging av eiendommer på landet (ikke alltid i byene).

Formål[rediger]

Med et eiendomsregister får man:

  • Et omsettbart objekt i fast eiendom, som kan omsettes i kapital.
  • Et panteobjekt for finansieringsselskaper, for å bygge ut eiendommen og på den måten tilføre verdiøkninger.
  • Et fast objekt i arvesaker som kan verdiberegnes.
  • Et skatteobjekt for offentlig skatteinnkreving, basert på verdi av eiendommen.

Matrikkelen i Norge[rediger]

I Norge har vi et system der eiendommene er inndelt kommunevis med et visst antall gårder og underbruk. Hver gård har et gårdsnummer (gnr.), og hvert bruk har et bruksnummer (bnr.). Gårdsnumrene er unike innenfor hver kommune, mens bruksnumrene begynner på nytt for hver gård. Matrikkelbetegnelsen kan også inneholde festenummer (fnr.) og seksjonsnummer (snr.).

For at hver enkelt eiendom skal ha et unikt nummer i hele landet, tilføyes også kommunenummeret før selve matrikkelnummeret. Eksempel (gårdsnummer 200, bruksnummer 2430, seksjonsnr. 14 i Grimstad kommune):

Når en ny eiendom blir tildelt et nytt matrikkelnummer, kalles det for matrikulering, og det blir opprettet et grunnboksblad for eiendommen. Matrikuleringen blir foretatt av oppmålingsmyndigheten i kommunen, mens grunnboksbladet blir opprettet ved tinglysingsmyndigheten.

Historie i Norge[rediger]

De eldste nedtegnelser over eiendommer i Norge finnes i de gamle jordebøkene, hvorav det eldste kjente eksemplaret er fra 1100-tallet. Hensikten med disse var å registrere eiendommenes forpliktelser overfor staten og kirken. Fra 1400- og 1500-tallet er det bevart flere jordebøker. Særlig i perioden fra ca. 1590 til ca. 1660 finnes mange jordebøker, men ingen fullstendig oversikt over alle eiendommene i landet.

Delingsloven innført 1980[rediger]

Den 23. juni 1978 ble lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (kortform delingsloven) vedtatt. Loven trådte i kraft 1. januar 1980 etter vedtak i Statsråd 19. oktober 1979. Ved innføringen av delingsloven forsvant begrepet matrikkel ut av lovverket, og matrikkelskylden ble ikke lenger delt ved fradeling av nye eiendommer. For første gang fikk vi et landsomfattende elektronisk eiendomsregister, GAB-registeret (Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret). Grunneiendomsregisteret ("matrikkelen") ble etablert delvis ved registrering av data fra grunnbøkene hos tinglysingsmyndighetene og delvis ved overføring av data fra kommunale registere. Den nye eiendomsregisteret inneholdt flere opplysninger om den enkelte eiendom enn den gamle, som i tillegg til registerbetegnelsen, bruksnavn og matrikkelskyld bare inneholdt eierens navn.

Matrikkelloven innført 2010[rediger]

Den 17. juni 2005 ble lov om eiendomsregistrering (kortform matrikkelloven) vedtatt. I denne loven ble de tidligere registerbetegnelsene beholdt, og det ble samtidig gitt anledning til dele eiendommer ut fra beliggenheten i høyde (flere eiendommer over hverandre – anleggseiendom). Det ble dessuten anledning til å registrere jordsameie i matrikkelen. En annen vesentlig endring i den opprinnelige loven var at arbeidet med registrering av eiendom frem til selve matrikkelføringen skulle kunne utføres av private, autoriserte landmålere.

Den rødgrønne regjeringen signaliserte imidlertid i en pressemelding den 21. august 2006 at den ville foreslå at tjenestedelen etter den nye matrikkelloven (i motsetning til i de fleste andre vestlige land) fremdeles skal være et kommunalt monopol. Kommunen kan etter avtale overlate til andre å utføre oppmålingsforretninger på sine vegne, enten andre kommuner eller private oppmålere. Lovendringene ble vedtatt i Odelstinget 15. juni 2007 og sanksjonert i statsråd 29. juni 2007.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

Eksterne lenker[rediger]