Marbakke

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk
Marbakken - illustrasjon. Her ligger marbakken ikke så dypt (ca. 2m), men langt fra land (opptil 80m)

Marbakke, eller strandbakke, er en bratt skråning i bunnen utenfor strandområdet ved sjø eller vann.

Marbakke er også en betegnelse for der det blir brådypt utenfor land og regnes for å være yttergrensen for strandeiers eiendomsgrense.

Mer om marbakke som eiendomsgrense[rediger]

Regelen om at marbakken utgjør yttergrensen for fast eiendom som ligger ved sjøen, har sitt opphav gjennom ulovfestede regler (sedvanerett), utviklet gjennom rettspraksis. I en rekke høyesterettsdommer er marbakken fastslått som ytre eiendomsgrense for eiendommer med strandlinje (Se f.eks. Rt. 1856 s. 682, Rt. 1889 s. 33, Rt. 1889 s. 633). Hva som ansees som marbakke kan diskuteres, men som grunnregel er det tilstrekkelig at en relativ flat sjøbunn (løsmasser) skråner brattere nedover. I Rt.1889 s. 633 blir det fastslått at en helning på 1:5 må sies å være marbakke, mens Rt. 1915 s. 704 fastslår at det er tilstrekkelig med en helning på 1:2,5, og det ble lagt til grunn at grensen går langs øvre kanten av marbakken.

Når det gjelder hvor dypt en marbakke kan ligge, og hvor langt ut fra land den kan gå, sier rettspraksis at den kan ligge ganske dypt (10-11m. jf. Rt. 1894 s.168), og svært langt fra land (jf. Rt. 1889 s. 33).

I tilfeller der det er brådypt/marbakke ved land, strekker ikke eiendomsgrensen seg utover i sjøen.

Områder uten marbakke[rediger]

På steder det er langgrunt og marbakke ikke kan påvises, er det lagt til grunn at grensen går ved 2 meters dyp, men det er omdiskutert om dommene gir grunnlag for å oppstille 2 meter som en allmenn regel (jf. Rt. 1923 II 48, Rt. 1927 s. 248, Rt. 1961 s. 1114, Rt. 1969 s. 613).

Se også[rediger]

Kilder[rediger]