Merverdiavgift
Merverdiavgift ( mva., moms eller VAT) er en generell skatt på omsetning av varer og tjenester.
Merverdiavgiften utgjør sammen med særavgiftene og toll de indirekte skattene. Merverdiavgiften utgjør et prosentvis påslag i den prisen selger krever for varen eller tjenesten. Merverdiavgiften skal, i motsetning til sisteleddsavgifter, beregnes og betales i alle omsetningsledd. I Norge er den alminnelige satsen 25%.
Næringsdrivende med en årlig omsetning over en minstegrense er registreringspliktige i merverdiavgiftsmanntallet og skal beregne merverdiavgift av sin omsetning (utgående avgift), men har rett til fradrag for merverdiavgift som er påløpt ved kjøp av varer og tjenester til bruk i virksomheten (inngående avgift). Retten til å fradragsføre inngående merverdiavgift medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige virksomhetene i omsetningskjeden. Merverdiavgiften er derfor i hovedsak en beskatning av forbruk.
Med unntak for merverdiavgift menes omsetningen som ikke medfører registreringsplikt i merverdiavgiftsmanntallet, og som det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift av. Slik omsetning får heller ikke fradragsrett for inngående avgift.
Med fritak for merverdiavgift menes omsetning der virksomheten ikke skal beregne utgående merverdiavgift, men likevel skal registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Virksomheten får dermed rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Virksomheten unngår da merverdiavgift på sine anskaffelser, slik at de er i en gunstigere avgiftsmessig stilling enn virksomhet som er unntatt fra merverdiavgift.
Merverdiavgift i Norge
Merverdiavgiften utgjør en betydelig del av den norske statens inntekter. I 2009 utgjør merverdiavgiften 21 % av det offentliges totale skatteinntekter og 7,8% av BNP.
I Norge vedtas merverdiavgiften, på samme måte som de øvrige skattene til statskassen, av Stortinget i medhold av Grunnloven § 75 (a). Dette skjer gjennom det årlige stortingsvedtaket om merverdiavgift. I vedtaket fastsettes satsene for merverdiavgiften. De nærmere reglene for merverdiavgiften er gitt i merverdiavgiftsloven av 19. juli 2009 og i merverdiavgiftsforskriften av 16. desember 2009.
Næringsdrivende og offentlig virksomhet skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven til sammen har oversteget 50 000 kroner i en periode på tolv måneder. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er beløpsgrensen 140.000 kroner.
Det skal i utgangspunktet beregnes merverdiavgift ved omsetning av alle varer og tjenester. En rekke tjenester er imidlertid eksplisitt unntatt for merverdiavgift. Dette gjelder bl.a. helsetjenester, sosiale tjenester, undervisningstjenester, finansielle tjenester og offentlig myndighetsutøvelse. Tjenester på kultur- og idrettsområdet og omsetning som skjer av frivillige organisasjoner er også unntatt for merverdiavgift.
Ved omsetning av varer og tjenester er beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften vederlaget, herunder tilskudd som utgjør en del av prisen på varen eller tjenesten. Selve merverdiavgiften regnes ikke med i beregningsgrunnlaget.
Det skal beregnes merverdiavgift med alminnelig sats (25 %), med mindre omsetningen eller uttaket er fritatt for merverdiavgift eller det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen.
Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats (14 %) ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som del av en serveringstjeneste. Den reduserte satsen for næringsmidler går ofte under betegnelsen matmoms.
Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats (8 %) ved omsetning og uttak av tjenester som gjelder
- persontransport mv.,
- transport av kjøretøy på ferge,
- utleie av rom i hotellvirksomhet mv.,
- rett til å overvære kinoforestillinger, og
- kringkastingstjenester.
Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats (11,11 %) ved fiskeres omsetning til eller gjennom fiskesalgslag som er opprettet i medhold av råfiskloven. Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved fiskesalgslagets formidling eller godkjenning av slik omsetning.
Det finnes en rekke fritak for merverdiavgift. Dette gjelder bl.a. aviser, tidsskrift, bøker, elektrisk kraft til husholdningsbruk i Nord-Norge og El-biler.
Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.
Historisk
Den alminnelige omsetningsavgiften ble innført fra 1. juli 1935 under betegnelsen midlertidig omsetningsavgift til kriseformål. Avgiften var kumulativ og ble fastlagt til 1 % på hvert omsetningsledd. Satsene ble i første halvdel av 1940 økt, først til 2 % og deretter til 3 %.
Fra september 1940 gikk en over til et system hvor avgiften ble lagt på siste ledd i omsetningen av varer. Avgiftssatsen ble forhøyet til 10 %. Fra 1. juli til 1. august 1947 ble det anvendt to avgiftssatser med 10 % på jordbruksvarer og 6,25 % på øvrige varer. Problemene med å praktisere to forskjellige avgiftssatser førte til at man fra 1. august samme år satte avgiftssatsen til 6,25 % for alle varer. Satsen ble hevet til 10 % igjen fra april 1951. 1. desember 1964 ble avgiftssatsen hevet til 12 % (13,64 % eksklusive avgiftsbeløpet). Denne avgiftssatsen ble beholdt fram til 1970, da sisteleddssystemet ble opphevet.
Merverdiavgiften ble innført 1. januar 1970. Avgiftsplikten omfattet i prinsippet alle slags varer, mens tjenester falt inn under avgiftsplikten i den utstrekning de var eksplisitt nevnt i loven. Avgiftssatsen ble satt til 20 % (mot 13,64 % i omsetningsavgiften). Hovedbegrunnelsen for omleggingen var et ønske om en overgang til mindre direkte beskatning og mer indirekte beskatning.
Den 1. januar 1993 ble avgiftssatsen hevet til 22 %. Dette var et ledd i en krisepakke som bl.a. innebar en senkning av arbeidsgiveravgiften. Avgiftssatsen ble ytterligere hevet til 23 % fra 1. januar 1995, 24 % fra 1. januar 2001 og 25 % fra 1. januar 2005.
Fra 1. juli 2001 ble det innført generell merverdiavgiftsplikt også ved omsetning av tjenester, med mindre de er eksplisitt unntatt i loven. Som et ledd i denne reformen ble det innført en redusert sats på mat- og drikkevarer, og det er senere vedtatt lavere sats på flere områder. Fra 1. mars 2004 ble persontransport avgiftspliktig, men med lav sats. Omsetning av infrastrukturtjenester knyttet til bruk av lufthavner og jernbane ble avgiftspliktig fra 1. januar 2005 med ordinær sats, og det samme skjedde for omsetning av infrastrukturtjenester knyttet til bruk av offentlige havner fra 1. januar 2007. Utleie av rom i hotellvirksomhet mv., herunder formidling av slik utleie, ble avgiftspliktig fra 1. september 2006 med lav sats. Med virkning fra 1. januar 2008 er det videre innført merverdiavgift med lav sats på næringsmessig utleie av fritidseiendom.
Se også
Eksterne lenker
- LOV-1814-05-17: Kongeriket Norges Grunnlov (bokmål) (Lovdata.no)
- LOV-2009-06-19-58: Lov om merverdiavgift (Merverdiavgiftsloven) (Lovdata.no)
- FOR-2009-12-15-1540: Forskrift til merverdiavgiftsloven (Merverdiavgiftsforskriften) (Lovdata.no)
- Skatteetaten - Alt om merverdiavgift (Skatteetaten.no)
- Altinn.no - Her finner du lenker til skjemaer og informasjon som er aktuelle for emnet merverdiavgift (Altinn.no)