Målebrev

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Et målebrev er et offisielt dokument som beskriver grensene for en grunneiendom. Målebrevet blir alltid utferdiget etter at det er avholdt en kartforretning der samtlige naboer er med og påviser grensene i marken. Målebrevet består av en tekstdel og en kartdel. Målebrevet blir normalt tinglyst på den eiendom det gjelder. Etter den nye matrikkelloven skal målebrevene ikke lenger tinglyses.

Typer[rediger]

  • Delingsforretning - Viser alle grenser for en nyopprettet eiendom. Etterfølges normalt med utstedelse av et skjøte.
  • Ren kartforretning - Viser grensene for en etablert eiendom uten tidligere målebrev.
  • Grensestrekning - Viser en enkelt grense mellom 2 eller flere eiendommer.
  • Grensejustering - Viser endring av grensene mellom eiendommer.
  • Tilleggsdel til seksjon - Viser grensene for et uteareal eksklusivt tilhørende en seksjon.

Innhold[rediger]

Tekstdelen beskriver hva som hendte og hvem som møtte ved den forutgående kartforretningen og når kartforretningen fant sted. Tekstdelen inneholder også en beskrivelse av de enkelte grensepunkter, og moderne målebrev inneholder en «koordinatliste» for punktene, slik at de kan rekonstrueres nøyaktig i marken, dersom de blir ødelagt eller fjernet.

Kartdelen viser grensemerkenes innbyrdes plassering og avstandene mellom dem. Kartmålestokken er gjerne 1:500 eller 1:1000, og et godt målebrevskart viser også terrengsituasjonen.

Historie[rediger]

Målebrev 1793, tgl 1801 - Side 1 (Kristiansand kommune)
Målebrev 1793, tgl 1801 - Side 2 og 3 (Kristiansand kommune)
Målebrev 1793, tgl 1801 - Kartdel(Kristiansand kommune)

Målebrevets historie starter på 1700-tallet. Før 1965 ble det bare utferdiget målebrev i kommuner med «bystatus». Arbeidet med å utferdige målebrevene ble da utført av såkalte «stadskonduktører» på bestilling enten fra kommunen eller den enkelte grunneier. Kostnadene ble belastet grunneieren. Mange av disse gamle målebrevene var svært forseggjorte og holdt en høy kvalitet. I landkommunene ble det ved opprettelse av en ny eiendom utført en skylddelingsforretning, men denne inneholdt ikke noe kart, og beskrivelsen av grensene kunne være ganske unøyaktige og tildels direkte feilaktige. Dette førte til en rekke grensetvister med grunnlag i skylddelingsforretningene.

Med bygningsloven i 1965 ble det innført måleplikt i hele landet, og kommunene ble tildelt oppgaven å utferdige målebrev. Det ble også innført måleplikt ved eienomsoverdragelser. Det viste seg imidlertid at kommunene hverken hadde kapasitet eller kompetanse til å utføre de kartforretningene som bygningsloven foreskrev.

Delingsloven av 1980 påla derfor alle kommuner å opprette en «oppmålingsmyndighet» som skulle utferdige målebrev. Samtidig forsvant målebrevsplikten ved eiendomsoverdragelser. Fordi kommunen alltid er en stor grunneier med mange grunneiendommer, forutsatte loven at oppmålingsmyndigheten skulle ha en fri og uavhengig stilling i forhold til den øvrige kommunale forvaltningen. I mange kommuner ble imidlertid ikke denne fristillingen tilstrekkelig ivaretatt, og nøytraliteten av den som bestyrte kartforretningen kunne trekkes i tvil.

Ved matrikkelloven som ble vedtatt i 2005 var hovedregelen at kartforretningene skal utføres av private, offentlig autoriserte landmålerfirmaer etter mønster av de danske «landinspektørfirmaene». Loven gjeninnførte dessuten måleplikten ved eiendomsoverdragelser. Målebrevet vil være en dokumentasjon i den nye matrikkelen.

Matrikkelloven ble i 2007 endret, slik at kommunene fortsatt vil ha enerett til å utføre eiendomsmålinger. I lovens § 5 står det: "Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt, og har under dette ansvaret for å utføre oppmålingsforretningar og føre matrikkelen i kommunen. Kommunen kan etter avtale overlate til andre å utføre oppmålingsforretningar på sine vegner."

Endringen i matrikkelloven innebærer også at kommunen ikke er forpliktet til å utstede målebrev med bekreftede eiendomsgrenser for eiendommer. Kommunen skal imidlertid utstede matrikkelbrev for enhver eiendom, med eiendomsgrenser som kan være direkte feilaktige.

Eksterne lenker[rediger]