Lovtekst

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Lovtekst er generelle skrevne rettsregler.

Det er litt upresist å si at lovtekst er synonymt med "lov", men både lovtekst og lov er generelle skrevne rettsregler, uansett trinnhøyde.

Lovteksten er utgangspunktet både når formelle lover skal tolkes og ved forskrifter og grunnlovstolkning. En viktig grunn til at det utarbeides lovtekst er for at folk skal kunne bli kjent med og innrette seg etter lovteksten.

Når man leser lovteksten er det viktig å være klar over at lovteksten må avgrenses, avveies og harmoniseres med øvrige rettskildefaktorer, før man endelig kan si hvordan lovteksten skal tolkes. Dernest må man foreta en sammenstilling (subsumsjon) av rettsregler/bevisregler og fakta, før man kan komme frem til et konkret resultat.

Tolkning[rediger]

Det kan lett oppstå tolkningsproblemer når man skal tolke lovtekster. Årsaken til dette er at lovtekst er skrevet på en generell og abstrakt måte slik at loven skal gjelde et stort antall tilfeller. En annen grunn er at lover skal gjelde i lang tid. Lover bør derfor helst ha en utviklingsdyktig form, slik at lovgiveren slipper å endre dem stadig.

Lovens generelle og varige karakter er hovedårsaken til at så mange skjønnsbestemte ord og uttrykk forekommer i lovspråket. Eksempler på dette er formuleringer som "urimelig" avtaler (avtaleloven § 36), "vesentlig kontraktsbrudd" (kjøpsloven § 25 nr. 1 og § 39 nr. 1) og "arbeidsløs uten egen skyld" (folketrygdloven § 4-2 nr. 1 bokstav B).

En annen årsak til at mange lovtekster er holdt i runde og vage vendinger, er at lovgiverene ønsker å overlate til rettsanvenderen å gå opp grensene på sammensatte og vanskelige rettsområder. På mange områder er det domstolene som foretar grensegangen, på andre felter må forvaltningens rettsanvendere gjøre det.

Spesielle tolkningspoenger[rediger]

Tolkning av lovtekst har minst tre særegenheter sammenlignet med annen teksttolkning. Disse er knyttet til følgende spesielle lovtekster:

  1. Rettslige standarder, som skifter innhold etter hvert som standarden endrer seg.
  2. Lovtekster som tiden har løpt så mye fra at de ikke lengre kan tas helt alvorlig.
  3. Lovtekster som er preget så mye av politiske funksjoner at du må gjøre fradrag for politiske overbud.

Foreldede lovtekster[rediger]

Følgende situasjoner må holdes fra hverandre:

  • A. En lite tidsmessig lovtekst holder ikke stand på grunn av presset fra andre rettskildefaktorer. Derfor tolkes loven på tvers av lovteksten (tolkning i vid forstand).
  • B. Lovteksten er så foreldet at den ikke engang som lovtekst betraktet kan tas alvorlig (tolkning i snever forstand).

Norges Lover[rediger]

Norges Lover er en samling av alle lover som har alminnelig praktisk betydning.

Historisk[rediger]

Magnus Lagabøtes landslov er en lovbok for Norge som trådte i kraft i 1274. Landslova avløste de fire landskapslovene for Frostating, Gulating, Eidsivating og Borgarting, og gjorde at Norge fikk en felles lovbok. Lovboken ble også brukt på Orknøyane, Shetland og Færøyane, mens Island fikk en egen lovbok, Jónsbók, i 1281.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

  • Jan Fridthjof Bernt og Synne Sæther Mæhle, "Rett, samfunn og demokrati", 5. opplag 2014 - ISBN 978-82-05-31041-4

Eksterne lenker[rediger]