Lovforslag

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Et lovforslag (Stortingsproposisjon, St.prop.) er et forslag om en ny lov eller en lovendring.

I Norge starter lovarbeidet som oftest med initiativ fra sittende regjering. Enten på egenhånd, eller med basis i et Stortingsvedtak.

Saksgang ved utarbeidelse av ny lov[rediger]

Saksgangen ved utarbeidelse av lovforslag ble endret fra 2009, da Odelsting og Lagsting ble fjernet. Denne artikkelen er oppdatert i forhold til endringen.

Denne saksgangen vil en finne i alle lovsaker. Forut for dette kan det gå en mer eller mindre omfattende saksbehandling.

Regjerings forberedelser[rediger]

1. Lovutkast Regjeringen oppnevner et sakkyndig utvalg som utarbeider et utkast til lov (NOU). Lovutkastet sendes alle berørte organisasjoner, departementer o.l. til uttalelse ("høring").

2. Lovforslag Departementet utarbeider et lovforslag til Stortinget (St. prop.).

3. Vedtak Kongen i statsråd (regjeringen) vedtar proposisjonen.

Stortingets behandling[rediger]

1. Innstilling Den aktuelle fagkomitéen i Stortinget drøfter proposisjonen og gir innstilling til Stortinget (innst. St.).

2. Vedtak Stortinget drøfter komitéens innstilling og fatter to likelydende vedtak, med minst tre dagers mellomrom, jf. Grl. § 76 etter endringen 1. januar 2009.

Kongens sanksjon[rediger]

Kongen i statsråd (Regjeringen) sanksjonerer loven (Kgl. res.).

Kunngjøring[rediger]

Loven kunngjøres i Norsk Lovtidend og registreres i database hos Lovdata.

Forklaringer[rediger]

NOU[rediger]

Større lovarbeider blir først satt ut til en fagkomitee som lager utrednings som publiseres NOU-serien (Norges offentlige utredninger). I denne utredningen blir det redegjort for mandatet, rettstilstanden i dag, rettstilstanden i andre land, og så blir det gjort en vurdering av nye regler og hvordan de kan virke. Til sist vil en lovforarbeids-NOU inneholde et lovforslag.

Dersom det mindre omfattende lover eller revisjoner kan det oppnevnes en utreder som eventuelt knytter til seg medhjelpere, oppnevnes en interdepartemental arbeidsgruppe eller utredningen kan utarbeides internt i det aktuelle departementet.

Høring[rediger]

NOU-en vil bli overlevert regjeringen (ved fagstatsråden). Deretter går forslaget ut på høring til departementer, offentlige instanser, organisasjoner og andre som ønsker å kommentere forslaget.

Proposisjon[rediger]

Når uttalelsene fra høringsrunden foreligger, utarbeider departementet et utkast til en proposisjon til Stortinget. Utkastet til proposisjon skal legges fram for Finansdepartementet og berørte departementer før det sendes til Lovavdelingen i Justisdepartementet for lovteknisk gjennomgang (skattelovforslag sendes ikke til Lovavdelingen). Deretter går proposisjonen til godkjenning hos Kongen i statsråd.

Stortingsbehandling[rediger]

Proposisjonen behandles deretter i Stortinget. Først av fagkomiteen, deretter i Odelstinget og så i Lagtinget. Deretter sendes Kongen til sanksjon.

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

  • Jan Fridthjof Bernt og Synne Sæther Mæhle: "Rett, samfunn og demokrati" (1. utg 2007, 5. opplag 2014) ISBN 978-82-05-31041-4