Rettsprinsipp eller rettsgrunnsetning handler om rettsregler som anses som et moment med relevans for rettens innhold. Forskjellige rettssystemer kan ha ulike rettsprinsipper og de brukes i betydelig omfang i norske rettsavgjørelser, herunder avgjørelser fra Høyesterett.

Faktaboks

Også kjent som

latin ratio juris

Når rettsvitenskapen henviser til prinsipper kalles det rettsprinsipper. Et rettsprinsipp er ikke et entydig begrep, men det handler alltid om noe som oppfattes som overordnet og grunnleggende. Det at noe kalles et prinsipp har ikke selvstendig rettslig betydning og den rettslige betydningen avhenger av hva som er grunnlaget for å kalle noe et rettsprinsipp. Noen av nåtidens rettsprinsipper har sitt grunnlag langt tilbake i historien. Nøyaktig hva et rettsprinsipp til enhver tid inneholder vil avhenge av den historiske sammenhengen.

Jurister om ordet rettsprinsipp

Jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, skriver i 2006 i Tidsskrift for Rettsvitenskap om rettsprinsipper:

«Prinsipper», «alminnelige rettsgrunnsetninger», «grunnleggende krav til rettssikkerhet». Lenge nærmest tabubelagt – nå ord som spiller en økende rolle i rettsutviklingen. Enkelte fremhever den økende betydning av rettsprinsipper som «et av de væsentligste elementer i den senere tids udvikling inden for både retsteori og retspraksis». Studier av norsk høyesterettspraksis etterlater det inntrykk at «alminnelige rettsgrunnsetninger» mv. er kommet til heder og verdighet igjen.

Høgskolelektor ved Politihøgskolen, Steinar Fredriksen, beskriver i 2011 i Jussens Venner rettsprinsipper slik:

I omtale av retten, og ved anvendelse av dens innhold, forekommer begrepene ‹prinsipp› og ‹rettsprinsipp› ganske hyppig. Om det er den ene eller den andre betegnelsen som brukes, gir normalt ikke uttrykk for noen forskjell i meningsinnhold: Når det snakkes om prinsipper som del av det rettslige argumentasjonsmaterialet, vil det være rettsprinsipper det siktes til, selv om dette i en gitt sammenheng bare er underforstått. Prinsippets status som rettsprinsipp oppstår nettopp ved at prinsippet anses som et moment med relevans for rettens innhold. Prinsippterminologien brukes både i norsk og utenlandsk rettsteori, og den brukes i betydelig omfang i norske rettsavgjørelser, derunder avgjørelser fra Høyesterett.

Selv om prinsippterminologien er mye brukt, er det ikke enighet om hva termen beskriver. Oppfatningene om dette varierer fra den tanke at prinsipper er normer som alltid må trekkes inn i rettsanvendelsen, til at prinsippterminologien brukes for å beskrive det som etter rettsanvenderens mening bør gjelde, som noe som faktisk gjelder. I det sistnevnte tilfellet tjener altså påstander om at noe er et rettsprinsipp til å tilsløre at det i realiteten er vurderinger som foretas. Forutsatt en aksept av at prinsippbegrepet har et selvstendig innhold, og ikke bare er et navn på skjulte vurderinger, er det heller ikke enighet om hvilken posisjon prinsippene har i rettsanvendelsen. Her spenner oppfatningene fra det at rettsanvendelsen bare er korrekt (eller legitim) hvis prinsippene tillegges avgjørende vekt, til det at prinsippene er argumenter det er tillatt å legge vekt på, men som det ikke må legges vekt på.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Steinar Fredriksen, «Noen betraktninger om rettsprinsippers betydning i norsk rett», Jussens venner, 2011
  • Hans Petter Graver, «I prinsippet prinsipiell – Om rettsprinsipper», Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2006
  • Svein Slettan og Toril Marie Øie, «Forbrytelse og straff: Innføring i strafferett», 2001 – ISBN: 978-82-51-84025-5
  • Erik Anners, «Den europeiske rettens historie», 1983 – ISBN 82-00-05843-3
  • Hans Petter Graver, «I prinsippet prinsipiell – om rettsprinsipper», Tidsskrift for Rettsvitenskap 02-03 / 2006 (Volum 119)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg