Likestillingsloven
Likestillingsloven er en norsk lov som har til formål å fremme likestilling uavhengig av kjønn og loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling.
Likestilling innebærer likeverd, like muligheter og rettigheter, tilgjengelighet og tilrettelegging. Hovedregelen er at loven forbyr forskjellsbehandling, men § 6 har kumulative vilkår som gir en svært snever åpning for lovlig forskjellsbehandling
Den 10. juni 2005 ble FNs kvinnekonvensjon (De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner) inkorporert i loven som § 1b, som gjeldende norsk lov (i kraft 1. juli 2005). Denne paragrafen ble opphevet den 19. juni 2009, men til gjengjeld er kvinnekonvensjonen inkorporert i Menneskerettighetsloven av 1999 som gjeldende norsk lov.
Formålet med loven er at de to kjønn skal få like muligheter i samfunnsliv, hjem og arbeid, men det er uttrykkelig sagt at loven «tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling». Likestillingsloven er en gjennomføring på nasjonalt nivå av den grunnleggende menneskerettigheten, retten til ikke å bli diskriminert på grunn av kjønn. I tillegg til norsk lov og menneskerettslige regler kommer EØS-rettslige forpliktelser til anvendelse. EØS-avtalens artikkel 69 om lik lønn for arbeid av lik verdi og artikkel 70 om prinsippet om lik behandling av kvinner og menn og en rekke EU-direktiver er gjennomført via bestemmelser i likestillingsloven.