Landskyld

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Landskyld er opprinnelig den avgift som jordbrukere i et føydalsystem betaler til sin overherre (jorddrott) for bruk av ressursen.

I Norge var det opprinnelig bare Kongen og Kirken som regnet seg som jorddrott, vi hadde ingen adel. Jorddrottene regnet seg etterhvert som eiere av den jord de mottok landskyld for og makeskiftet landskyld både med hverandre og med private. Etterhvert ble landskyld en måleenhet for jordeiendommers verdi.

Landskylden ble opprinnelig fastsatt i naturalier (smør, fisk, korn, huder osv.) men ble senere omregnet i penger etter faste priser. Matriklene, som frem til 1865 bestemte skatteplikten for de ulike jordeiendommene, er basert på en landskyld som fastsettes for den enkelte gård (hovedbruk) og så fordeles på parsellene. Løs landskyld er avgift til gårdeieren som ikke er knyttet til matrikkelen. Slik løs landskyld ble avskaffet i 1939.

Magnus Lagabøtes landslov av 1274 brukte landskyld som grunnlag for utligning av leidangsskatten, med den følge at landskyld etter hvert trengte igjennom som verdimåler også for selveierbruk.

Se også[rediger]