Lagtinget

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Lagtinget var det ene av to kamre det norske Stortinget ble delt i under behandlingen av lovforslag frem til 1. oktober 2009. I tillegg var det Lagtinget som sammen med Høyesteretts dommere dømte i riksrettssaker. Lagtinget besto av en fjerdedel (42) av Stortingets 169 representanter (Grunnloven.

Med unntak av lovforslag og riksrettssaker behandles Stortingets saker i plenum. Lagtingets behandling av lovsaker foregikk i en egen lagtingssal.

Den 20. februar 2007 vedtok Stortinget å oppheve ordningen med Odelsting og Lagting. I stedet skal alle saker behandles av Stortinget i plenum. Endringene trådte i kraft den 1. oktober 2009. Samtidig opphørte Lagtingets rolle i riksretten. I stedet skal Stortinget velge ut lekdommere til riksretten, i tillegg til fem høyesterettsdommere. Natt til fredag 19. juni 2009 ble historiens siste lagtingsmøte hevet. I den anledning uttrykket Ola Borten Moe (Sp) at det var lenge siden Lagtinget hadde hatt en meningsfull funksjon, mens Inge Lønning siterte en stortingsmelding fra Nygaardsvolds regjering som konkluderte med at kvalitetssikringen av lover ville svekkes dersom Stortingets inndeling i to avdelinger ble erstattet av to gangers plenumsbehandling.

Behandling av lovforslag[rediger]

De fleste lovforslag kommer fra regjeringen, men også det enkelte medlem av Odelstinget kan fremme lovforslag. Lagtingets medlemmer kunne ikke selv fremme lovforslag, men de satt i komiteene som lager innstilling til lovforslag, slik at de uansett hadde mulighet til å påvirke lovforslaget der.

Gav Odelstinget sin støtte til et lovforslag, ble det sendt til Lagtinget for votering. Fikk forslaget støtte av et flertall i Lagtinget, ble det vedtatt som lov og sendt til Kongen i statsråd for sanksjon (tidl. Grl. §§ 76 og 77).

I de meget sjeldne tilfellene Lagtinget ikke sluttet seg til Odelstingets vedtak, ble forslaget sendt tilbake til Odelstinget med anmerkninger for ny behandling. Etter ny behandling i Odelstinget kunne lovforslaget forkastes av Odelstinget eller sendes tilbake til Lagtinget i likelydende eller revidert utgave. Ved eventuell andre gangs uenighet måtte forslaget tas opp til plenumsbehandling i Stortinget. Da krevdes to tredjedels flertall for vedtak. Mellom to behandlinger av samme sak i Lagtinget, og mellom andre gangs behandling og eventuelt Stortinget i plenum, skulle det gå minst tre dager (tidl. Grl. § 76).

Riksrett[rediger]

Lagtinget hadde en spesiell funksjon som del av dommerpanelet i riksrettssaker. Riksretten dømte i saker som Odelstinget anla mot regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere eller stortingsrepresentanter. Dommerne i riksretten var Lagtingets faste medlemmer og Høyesteretts faste medlemmer (tidl. Grl. §§ 86 og 87).

Lagtingets presidentskap[rediger]

Lagtingets president og visepresident inngikk som en del av Stortingets presidentskap. Presidentskapet består av seks personer; tidligere (inntil 2009) president og visepresident i Stortinget, Lagtinget og Odelstinget; etter 2009 Stortingspresident og fem visepresidenter.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]