Lagrette

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Lagrette er den norske betegnelsen på juryen som avgjør skyldspørsmålet i straffesaker som går for lagmannsretten.

En lagrette består av ti personer, med like mange kvinner som menn. Lagmannsretten blir satt med lagrette i straffesaker hvor en person er tiltalt for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre mer enn seks års fengselsstraff. Det vil i praksis si i drapssaker, alvorlige narkotikaforbrytelser, alvorlige seksualforbrytelser og grove ran.

Lagrettens sammensetning[rediger]

Vilkårene for å være medlem av lagretten er de samme som for å være lekdommer. Vanligvis er det personer som har en viss erfaring som lekdommere fra tingretten som blir valgt til å sitte i lagretten. Lagrettemedlemmene må velge en person som skal fungere som ordfører i lagretten, denne personen styrer møtene hvor lagretten skal avgjøre skyldspørsmålet og er den som leser opp svaret på om den/de tiltalte er skyldig(e) eller ikke.

Saksbehandlingen[rediger]

Lagretten skal kun ta stilling til om den tiltalte er skyldig eller ikke, den skal ikke ta stilling til utmåling av straffen eller om tiltalte skal betale erstatning til fornærmede. For at tiltalte skal kunne straffes kreves det at flere enn seks av lagrettemedlemmene svarer ja på skyldspørsmålet. Hvor mange og hvem som har stemt for frifinnelse eller domfellelse blir ikke opplyst. Lagretten skal kun si «ja» eller «nei» på spørsmål om tiltalte er skyldig, og skal ikke gi noen begrunnelse for sitt standpunkt.

Dersom lagretten kommer til at tiltalte er skyldig, skal ordføreren samt tre andre medlemmer (som velges ut ved loddtrekning) gå sammen med de tre fagdommerne i lagmannsretten for å avgjøre hvilken straff den tiltalte skal dømmes til. Også et medlem av lagretten som har svart nei på skyldspørsmålet kan bli trukket ut til dette, og må i såfall legge til grunn at tiltalte er skyldig i behandlingen av straffespørsmålet.

Dersom lagretten kommer til at tiltalte ikke er skyldig, kan fagdommerene sette til side lagrettens avgjørelse dersom de enstemmig mener at den tiltalte klart er skyldig. Saken vil da bli behandlet på ny med såkalt forsterket meddomsrett hvor det deltar tre fagdommere og fire lekdommere. Ingen av dommerne kan ha vært med på den første behandlingen av saken. Dersom lagretten kommer til at tiltalte er skyldig, kan fagdommerene også sette denne avgjørelsen til side. Det kreves da at bare to av dommerne mener at det er klart at den tiltalte er uskyldig. Saken vil da på samme måte bli behandlet på ny med forsterket meddomsrett.

Skyldspørsmålet kan ikke ankes inn for Høyesterett. Dersom lagrettens avgjørelse blir stående, er skyldspørsmålet dermed som utgangspunkt endelig avgjort. Unntak fra dette kan forekomme dersom forsvareren får medhold i Høyesterett i at det er begått avgjørende saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens behandling. Er dette tilfelle vil saken gå på nytt i lagmannsretten med forsterket meddomsrett på samme måte som der hvor fagdommerne i lagmannsretten setter lagrettens kjennelse til side.

Endring av jury-ordningen[rediger]

Den 31. mars 2017 godkjente Solberg-regjeringen en tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet om endring av lagrette-ordningen, jf. Prop. 70 L (2016–2017) Endringer i Straffeprosessloven mv. (oppheving av juryordningen).

Proposisjonen (forslag til lovendring) omhandler endringer i Straffeprosessloven, Domstolloven mv. Det foreslås at dagens ordning med lagrette i de alvorligste straffesakene for lagmannsretten oppheves, og at disse sakene skal avgjøres av en meddomsrett med to fagdommere og fem meddommere. Dette blir sammensetningen også ellers ved lagmannsrettens behandling av fullstendige anker og ved behandlingen av anke over avgjørelser om straff eller strafferettslig særreaksjon for lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]