Lagmannsrett

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Lagmannsretten er en domstol på andre nivå i det norske domstolssystemet og tar stilling til anker i både sivile saker og straffesaker.

Ankene som lagmannsrettene behandler, kommer fra tingrettene i lagdømmet (geografisk område som består av flere tingretters domssogn) samt fra jordskifterettene.

Det er seks lagmannsretter i Norge:

  • Hålogaland lagmannsrett ligger i Tromsø og omfatter Finnmark, Troms (med Svalbard) og Nordland (med Jan Mayen).
  • Frostating lagmannsrett ligger i Trondheim og omfatter Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.
  • Eidsivating lagmannsrett ligger på Hamar og omfatter Hedmark, Oppland og deler av Akershus (Romerike).
  • Gulating lagmannsrett ligger i Bergen og omfatter Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland samt Sirdal i Vest-Agder.
  • Agder lagmannsrett ligger i Skien og omfatter resten av Vest- og Aust-Agder, Telemark og Vestfold - unntatt Svelvik og Sande kommune.
  • Borgarting lagmannsrett ligger i Oslo og omfatter Buskerud, Østfold, Oslo, resten av Akershus og kommunene Svelvik og Sande i Vestfold.

De største lagmannsretter har en egen ankeavdeling som behandler hastesaker, som anke over varetektsfengsling og midlertidige forføyninger, og andre saker som behandles skriftlig. Ankeutvalget tar også stilling til om sivile anker og straffeanker skal tillates fremmet eller ikke. Deltakelse i slike ankeutvalg går på omgang mellom dommerne. Disse behandles som hovedregel bare skriftlig. Der det ikke er egne ankeutvalg, går slike saker på omgang mellom alle dommerne.

Saksbehandlingen i lagmannsretten[rediger]

I sivile ankesaker settes retten med tre fagdommere, en av disse kan være en tilkalt tingrettsdommer eller en ekstraordinær dommer (som regel en pensjonert dommer), de to andre må være fast utnevnte lagdommere. Meddommere deltar bare i sivile saker hvor dette er lovbestemt eller hvis en av partene krever det.

Ved ankebehandling i straffesaker hvor strafferammen er fengsel i seks år eller mer, settes retten med tre juridiske fagdommere og en lagrette – en jury – bestående av ti leke medlemmer (meddommere), fem av hvert kjønn. Lagretten avgjør skyldspørsmålet i en kjennelse, og det kreves at syv eller flere stemmer for at tiltalte skal kunne domfelles. Er det seks stemmer for domfellelse og fire for frifinnelse, blir resultatet frifinnelse. Stemmetallet blir ikke oppgitt og lagretten begrunner ikke sin avgjørelse - den svarer bare ja eller nei på spørsmål som blir stilt. Før lagretten foretar sin drøftelse og avstemning i enerom holder rettens formann - lagmannen - en rettsbelæring. Blir tiltalte kjent skyldig av lagretten, trekkes det ut tre lagrettemedlemmer som sammen lagrettens ordfører og de tre fagdommere tar stilling til straffeutmålingen. Blir tiltalte frifunnet, vil retten avsi frifinnelsesdom. Etter loven kan fagdommerne tilsidesette lagrettens kjennelse (både frifinnende og fellende), men dette skjer sjelden. Når det skjer, skal saken behandles på ny i lagmannsretten som meddomsrett.

I andre straffeanker der skyldspørsmålet skal overprøves og der strafferammen er lavere, settes lagmannsretten som meddomsrett, dvs. at det deltar fire meddommere, to av hvert kjønn. Også her kreves det mer enn vanlig flertall for domfellelse, fem av de syv dommere må stemme for domfellelse; er det fire for domfellelse og tre for frifinnelse blir resultatet frifinnelse. I straffeanker som bare gjelder straffutmåling, saksbehandling eller lovanvendelse, er det bare tre fagdommere.

Avgjørelser av lagmannsretten kan påankes til Høyesterett via Høyesteretts ankeutvalg, men adgangen til anke er begrenset på ulike måter.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]