Krenkelse

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Krenkelse er et begrep som benyttes innen blant annet juss, statsvitenskap, psykologi og dagligtale.

Som juridisk begrep[rediger]

Den enkelte borger har en «rettighetssone som rettsordenen skal opprettholde».[1] «Når det gjøres overtramp mot denne sonen, har en krenkelse funnet sted i juridisk forstand».[2] Innen norsk rettsvitenskap så er det «en forutsetning for erstatning at den som har voldt skaden, har utvist skyld og at det kan påvises en sammenheng mellom skylden og skaden som har skjedd».[3]

Å kunne påvise grovt uaktsomhet kreves i norsk rett, i motsetning til at rettsapparatet i USA er «langt mer villig til å la menigmann la seg styre av påstått rettferdig harme».[4]

Statlige krenkelser[rediger]

En stats rettigheter er beskyttet av et regelverk bestående av hevd, avtaler og internasjonale lover. Når en annen stat ved ett av sine offisielle organer bryter dette regelverket, er det en krenkelse. Et militært fartøy på avveier over annet lands territorium utgjør en grensekrenkelse, mens et sivilt fartøy eller person ikke har samme krenkende potensiale.

De største krenkelser en stat kan bli utsatt for, er invasjon av fremmed makt med påfølgende maktgrep.

Som psykologisk begrep[rediger]

Mal:Refforbedreavsnitt Krenkelse handler om individets opplevelse av trussel mot eget Selv eller identitet, se narsissisme. Krenkelse handler om narsissistisk sårbarhet. Jo større denne sårbarhet er jo lavere er terskelen for krenkelse og jo mindre kritikk skal til før individet reagerer. En slik reaksjon blir ofte av emosjonell karakter preget av irrasjonalitet. Lave terskler for krenkelser utløser ofte primitive forsvar der umodne forsvarsmekanismer som projeksjon, projektiv identifikasjon, splitting ol er typiske, se Narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Adferden knyttet til disse forsvarsmekanismer bærer ofte preg av narsissistisk raseri, en instrumentell aggresjon som kan være rå og brutal enten den er verbal eller fysisk. Årsaken til de lave terskler for kritikk synes være knyttet til oppvekst preget av krenkende adferd fra omsorgspersoner. Barn som ikke får bekreftet seg selv men som må bekrefte den voksne blir sårbar for kritikk senere.

Dagligtale[rediger]

Mange krenkelser blir i dag knyttet til andre ord og begreper. Det å tvinge noen til å bli med på eller la seg utsette for handlinger en ikke ville, er i seg selv en krenkelse, men kan beskrives som vold, voldtekt og annet.

Det å karakterisere en person med nedsettende ord og beskrivelser (injuriering), kan, hvis grovt og offentlig nok, være en ærekrenkelse som kan møtes med krav om oppreisning.
  1. Dagens Næringsliv, 8.-13.april 2010, s. 81
  2. Dagens Næringsliv, 8.-13. april 2010, s. 81
  3. I følge Bjarte Askeland (professor ved Juridisk fakultet i Bergen) i Dagens Næringsliv, «Hva er en krenkelse», 8.-13. april 2010, s.81
  4. Dagens Næringsliv, 8.13. apil 2010, s.81