Korrupsjon

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk
Oversikt over korrupsjon internasjonalt, mørk grønt er minst korrupt; mest korrupt er mørk rødt

Korrupsjon (av latin corrumpere; "korrumpere") er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering og politisk nepotisme.

Rettslig benyttes korrupsjon som betegnelse på tilfeller hvor personer i tillitsposisjoner utnytter disse som byttemiddel for å oppnå personlige fordeler. Typisk tolleren som mot betaling unnlater å kontrollere smugleren.

Transparency International (TI) sin definisjon ligger nært opp til dette: "Korrupsjon er misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst". TI skiller mellom korrupsjon "ifølge regelen" og korrupsjon "på tross av regelen". Det første omfatter bestikkelser for å oppnå en fordelaktig behandling som mottakeren er forpliktet av loven til å utføre. Det siste omfatter derimot bestikkelser for å oppnå en behandling som mottakeren ikke har lov til å utføre.

Både den som gir og den som mottar en fordel eller belønning, er korrupt. De som lar seg korrumpere, kan være både toppledere, mellomledere, andre ansatte, tillitsvalgte, politikere, kunder, leverandører, konsulenter, lobbyister, med flere.

Korrumperende virksomhet kan være rene underslag, avtalepriser, smøring, bestikkelser, tyverier, forfalskning av regnskaper, pyramidevirksomhet, gjøre ting til egen fordel, m.fl.. Verdien av korrupsjonen kan være alt fra "en flaske vin" til underslag av milliardbeløp.

Nepotisme er også en form for korrupsjon.

Andre ord som beskriver korrupsjon er: bestikke; forderve, ødelegge moralsk; forvanske (tekst).

  • Det å bestikke andre eller selv ta imot bestikkelse;
  • Misbruk av stilling til egen fordel, direkte eller indirekte.
  • Moralsk fordervet (især om person som tar imot bestikkelser).

En verdensomspennende organisasjon som kjemper mot korrupsjon er Transparency International, som også er etablert i Norge.

Lover og konvensjoner[rediger]

I Norge er korrupsjon en straffbar handling, jf. Straffelovens § 387, § 388 og § 389, og strafferammen er bot eller fengsel inntil 10 år.

Norsk lovgivning mot korrupsjon er blant de strengeste i verden. Før den nye Straffeloven 2005 var ikke korrupsjon noe framtredende tema i straffeloven. Betegnelsen "korrupsjon" ble ikke benyttet i loven. Begrepene som ble brukt, var "trusler", "vederlag" og "tilbud om fordeler".

I 2003 ble Straffeloven betydelig skjerpet ved at tre nye bestemmelser mot korrupsjon ble lagt til. Straffeloven har tre paragrafer om korrupsjon, som dekker:

  • Korrupsjon (§ 387, tidl. § 276a)
  • Grov korrupsjon (§ 388, tidl. § 276b)
  • Påvirkningshandel – et mellomledd tilbys en utilbørlig fordel (§ 389, tidl. § 276c)

Både den som tilbyr en utilbørlig fordel (aktiv korrupsjon) og den som aksepterer et slikt tilbud (passiv korrupsjon), kan straffeforfølges for korrupsjon i henhold til straffeloven.

Straffeloven kriminaliserer:

  • Korrupsjon som involverer norske offentlige tjenestemenn og private aktører
  • Korrupsjon som involverer utenlandske offentlige tjenestemenn og private aktører
  • Medvirkning til korrupsjon

Påtalemyndighetene er ikke pålagt å framlegge bevis på at den som har tilbudt en utilbørlig fordel har oppnådd formålet med korrupsjonshandlingen. Det er tilstrekkelig å tilby eller gi en slik fordel, samt å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel i forbindelse med en stilling, et verv eller et oppdrag.

Straffeloven gjelder også bestikkelser som betales indirekte gjennom agenter, konsulenter eller andre mellomledd.

Bestemmelsen om påvirkningshandel gjelder tilfeller der en person gir eller tilbyr et mellomledd en utilbørlig fordel som belønning for å påvirke en beslutningstaker, uten at beslutningstakeren oppnår noen fordel. Et sentralt punkt i vurderingen av om det har foregått et lovbrudd, er hvor åpen mellomleddet har vært om sine aktiviteter, relasjoner og intensjoner. Denne bestemmelsen omfatter påvirkningshandel både i privat og offentlig sektor.

Et viktig tema i straffeloven er: Hvilke handlinger, vederlag eller tjenester kan utgjøre «en utilbørlig fordel» og dermed medføre brudd på korrupsjonslovgivningen? En "fordel" er i henhold til forarbeidene "alt som den passive parten mener han/hun har interesse av eller kan dra fordel av". Denne vide definisjonen omfatter:

  • Økonomiske fordeler, for eksempel betalinger i kontanter eller på konto, biler, gratisreiser, oppvartning eller aksjer i et selskap.
  • Ikke-økonomiske fordeler uten direkte materiell verdi, f.eks. at den passive parten får heder og ære, løfter om en framtidig ferietur eller en kontrakt, medlemskap i en eksklusiv forening, seksuelle tjenester eller privatskoleplass til barna.

Norge har undertegnet:

Norge er rettslig bundet av:

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]