Kontradiksjon

Fra Jusleksikon.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Kontradiksjon (latin: Contradictio, "motsigelse") betyr å motsi. Det er et rettsprinsipp som innebærer at ingen skal kunne dømmes uten at de først får mulighet til å uttale seg om saken og gjøre seg kjent med beskyldningene som er rettet mot dem.

Retten til å bli hørt omtales også som kontradiksjonsprinsippet.

I Norge er kontradiksjon lovfestet gjennom Tvisteloven § 11-1 (3), som sier: "Retten kan ikke bygge avgjørelsen på et faktisk grunnlag partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om."

Menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6 om "Retten til en rettferdig rettergang" inneholder også viktige bestemmelser som angår retten til kontradiksjon.

Det forutsettes normalt at den tiltalte må være til stede (eller representert) for å kunne bli hørt, hvilket betyr at tiltalte som utgangspunkt ikke skal kunne dømmes uten å være til stede i rettssalen (in absentia).

Alternativet til kontradiksjon er rettsprosesser der bare en side får lagt frem saken og den andre parten blir dømt uten mulighet til å si noe eller føre bevis for å belyse sin side.

Innenfor journalistikk er kontradiksjon et viktig prinsipp, hvor de som omtales skal gis mulighet til å komme med tilsvar på beskyldninger. Vær Varsom-plakaten angir i pkt. 4.15 at: "De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar...".

Historisk

Ordet kontradiksjon stammer opprinnelig fra det latinske uttrykket Audi alteram partem, som betyr "hør den andre siden".

I antikkens Hellas oppstod "hør begge sider" som et generelt prinsipp for å komme frem til en konklusjon ved uenigheter og kontradiksjonsprinsippet er utledet fra dette.

Se også

Eksterne lenker