Kontradiksjon

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Kontradiksjon (av lat. Contradictio, "motsigelse") betyr å motsi. Det er et rettsprinsipp som innebærer at ingen skal kunne dømmes uten at de først får mulighet til å uttale seg om saken og gjøre seg kjent med beskyldningene som er rettet mot dem.

Retten til å bli hørt omtales også som kontradiksjonsprinsippet.

I Norge er kontradiksjon lovfestet gjennom Tvisteloven § 11-1 3. ledd, som sier: "Retten kan ikke bygge avgjørelsen på et faktisk grunnlag partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om."

Menneskerettsloven artikkel 6 om "Retten til en rettferdig rettergang" inneholder også viktige bestemmelser som angår retten til kontradiksjon.

Det forutsettes normalt at den tiltalte må være til stede (eller representert) for å kunne bli hørt, hvilket betyr at tiltalte som utgangspunkt ikke skal kunne dømmes uten å være til stede i rettssalen (in absentia).

Alternativet til kontradiksjon er rettsprosesser der bare en side får lagt frem saken og den andre parten blir dømt uten mulighet til å si noe eller føre bevis for å belyse sin side.

Innenfor journalistikk er kontradiksjon et viktig prinsipp, hvor de som omtales skal gis mulighet til å komme med tilsvar på beskyldninger. Vær Varsom-plakaten angir i pkt. 4.15 at: "De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar...".

Historisk[rediger]

Ordet kontradiksjon stammer opprinnelig fra det latinske uttrykket Audi alteram partem, som betyr "hør den andre siden".

I antikkens Hellas oppstod "hør begge sider" som et generelt prinsipp for å komme frem til en konklusjon ved uenigheter og kontradiksjonsprinsippet er utledet fra dette.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]