Konkurransetilsynet

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Konkurransetilsynet er en statlig etat som har til oppgave å gjennomføre myndighetenses pris- og konkurransepolitikk og gjør det gjennom håndhevelse av Konkurranseloven.

Konkurranseloven av 2004 har som formål å fremme konkurranse for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser, jf. Konkurranseloven § 1 første ledd. Det skal tas særlig hensyn til forbrukernes interesser ved anvendelse av loven, jf. § 1 andre ledd.

Loven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen og misbruk av dominerende stilling. Bedrifter har plikt til å melde fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet, og tilsynet kan gripe inn mot oppkjøp og fusjoner som begrenser konkurransen vesentlig. Tilsynet kan på selvstendig grunnlag vurdere offentlige ordninger og reguleringer og påpeke konkurransebegrensende effekter.

Vedtak gjort av Konkurransetilsynet kan kreves overprøvd av Konkurranseklagenemnda.

Konkurransetilsynet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet og er gitt sin myndighet gjennom et årlig tildelingsbrev fra departementet.

Om konkurransereglene[rediger]

Bedrifter som konkurrerer vil forsøke å utnytte råvarer, kapital, arbeidskraft og transportsystemer effektivt og hensiktsmessig. Når varer produseres til lavest mulig kostnader og med lavest mulig salgspris, brukes samfunnets ressurser på en riktig måte.

Norske bedrifter og næringsdrivende må forholde seg til to sett av konkurranseregler:

1. Konkurranseloven
Konkurranseloven gjelder for økonomisk virksomhet som utøves i eller har virkning i Norge. Gjeldende konkurranselov trådte i kraft 1. mai 2004. Den erstattet konkurranseloven fra 1993.
2. Konkurransereglene i EØS-avtalen
Konkurransereglene i EØS-loven gjelder parallelt med den norske Konkurranseloven dersom handelen mellom EØS-land er påvirket av den aktuelle konkurransereguleringen. EØS-konkurranseloven regulerer håndhevingen av EØS-lovens konkurranseregler. Gjeldende EØS-konkurranselov trådte i kraft 19. mai 2005. Den erstattet EØS-konkurranseloven fra 1992.

Konkurranseloven[rediger]

Gjeldende konkurranselov trådte i kraft 1. mai 2004, og avløste konkurranseloven av 1993. Lovens formål er å fremme konkurranse for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det skal tas særlig hensyn til forbrukernes interesser ved anvendelse av loven.

Konkurranseloven inneholder forbud mot samarbeid mellom foretak som begrenser konkurransen, og forbud mot at foretak misbruker sin dominerende stilling. Foretak har plikt til å melde fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet, og loven oppstiller korte frister for tilsynets behandling av foretakssammenslutninger, herunder for å gripe inn mot en foretakssammenslutning. Ved brudd på konkurranseloven kan flere ulike sanksjoner benyttes.

Samarbeid som begrenser konkurransen[rediger]

Forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i Konkurranseloven § 10 omfatter både samarbeid mellom foretak som opererer innenfor samme omsetningsledd (horisontalt samarbeid) og mellom foretak som opererer på forskjellige trinn i omsetningskjeden (vertikalt samarbeid). Eksempler på typer samarbeid som kan være omfattet av forbudet er samarbeid om priser, oppdeling av markeder og begrensninger i produksjon eller salg.

Et samarbeid som i utgangspunktet begrenser konkurransen kan likevel være lovlig dersom det kan påvises betydelige økonomiske eller teknologiske gevinster som også kommer forbrukerne til gode. For visse typer samarbeid er det gitt forskrift om unntak fra forbudet mot samarbeid som begrenser konkurransen (såkalte gruppefritak).

Utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling[rediger]

Et eller flere foretak(s) utilbørlige utnyttelse av dominerende stilling er forbudt etter Konkurranseloven § 11. Et foretak vil normalt være dominerende dersom det i betydelig grad kan opptre uavhengig av sine konkurrenter og kunder. Det er ikke forbudt for et foretak å være dominerende, men foretaket har et særlig ansvar for at dets opptreden i markedet ikke begrenser konkurransen.

Eksempler på utilbørlig utnyttelse kan være underprising og lojalitetsrabatter, eksklusivitetsavtaler eller å fastsette urimelige priser eller andre forretningsvilkår.

Kontroll med fusjoner og oppkjøp (foretakssammenslutninger)[rediger]

Konkurransetilsynet skal etter konkurranseloven gripe inn mot foretakssammenslutninger som vil i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse, særlig som et resultat av at en dominerende stilling skapes eller styrkes. I tillegg til fusjoner og oppkjøp kan andre typer avtaler og faktiske forhold som innebærer at det overtas varig kontroll over et foretak anses som foretakssammenslutninger.

Foretakssammenslutninger som omfatter foretak med en samlet årlig omsetning i Norge på mer enn 1 milliard kroner, skal meldes til Konkurransetilsynet. Foretak har likevel ikke plikt til å melde dersom kun ett av dem har en årlig omsetning i Norge på over 100 millioner kroner, jf. Konkurranseloven § 18 andre ledd.

Enkelte typer foretakssammenslutninger som er lite egnet til å påvirke konkurransen, kan inngis ved en forenklet melding, selv om transaksjonen overstiger terskelverdiene. For mer informasjon om hvilke transaksjoner som er underlagt forenklet meldeplikt, se Konkurransetilsynets retningslinje for forenklet melding. En Melding skal gi Konkurransetilsynet informasjon om foretakssammenslutningen slik at det kan vurderes om det kan bli aktuelt med et inngrep i saken med hjemmel i Konkurranseloven § 16 første eller annet ledd. En Melding skal gi Konkurransetilsynet detaljert informasjon om foretakssammenslutningen og de konkurransemessige virkningene i de berørte markedene.

Konkurransetilsynet må innen 25 virkedager etter at meldingen er mottatt, gi et begrunnet varsel om inngrep. Innen 70 virkedager fra meldingen er mottatt må et eventuelt forbudsvedtak sendes fra Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynet har utarbeidet retningslinjer for både Melding og forenklet melding.

Det er opp til partene selv å bestemme når de vil gi tilsynet melding om foretakssammenslutningen, så lenge partene ikke har begynt å gjennomføre foretakssammenslutningen. Det er imidlertid forbudt å gjennomføre fusjoner og oppkjøp som er meldepliktige etter konkurranseloven, før Konkurransetilsynet har behandlet saken. Gjennomføringsforbudet gir dermed en oppfordring til å melde foretakssammenslutningen så tidlig som mulig. Foretakssammenslutningen må imidlertid kunne beskrives konkret nok til at Konkurransetilsynet anser at meldingen tilfredsstiller innholdskravene.

Et vedtak om inngrep mot en foretakssammenslutning kan innebære at foretassammenslutningen forbys eller at den kan godkjennes på vilkår foreslått av melder(ne). Vilkårene kan både være av strukturell art, for eksempel at en del av virksomheten må selges, eller av atferdsmessig art.

Brudd på konkurranseloven[rediger]

Ved brudd på loven kan Konkurransetilsynet pålegge opphør av den ulovlige atferden, og ilegge foretak overtredelsesgebyr. Gebyret kan bli betydelig avhengig av foretakets omsetning, hvor grov overtredelsen er og hvor lenge overtredelsen har pågått. Gebyret kan ikke overstige 10 prosent av foretakets omsetning.

Foretak som bidrar til oppklaring av et ulovlig samarbeid, kan få hel eller delvis nedsettelse av gebyrer eller bøter (lempning)

Brudd på loven kan også straffes med bøter eller fengsel inntil tre år, og med fengsel inntil seks år ved overtredelse av § 10 ved særdeles skjerpende omstendigheter. Konkurransetilsynets kompetanse er i denne sammenheng begrenset til å anmelde saken til påtalemyndigheten.

Opplysningsplikt og bevissikring[rediger]

Enhver har plikt til å gi de opplysninger Konkurransetilsynet krever for å kunne utføre sitt arbeid etter konkurranseloven, jf. Konkurranseloven § 24. Unnlatelse av å etterkomme et pålegg om å gi opplysninger kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr eller straff.

Konkurransetilsynet kan foreta bevissikring hos foretak og i private hjem for å søke etter bevis for overtredelse av Konkurranseloven, jf. Konkurranseloven § 25. Tingretten må først gi adgang til slik bevissikring.

Offentlighet og innsyn[rediger]

Når Konkurransetilsynet behandler en sak er som utgangspunkt sakens dokumenter offentlige. Det vil si at enhver kan kreve innsyn i dokumentene. Innsyn kan normalt ikke gis i opplysninger som er underlagt taushetsplikt, typisk forretningshemmeligheter.

I saker som gjelder samarbeid som begrenser konkurransen, misbruk av dominerende stilling eller brudd på meldeplikten og gjennomføringsforbudet ved fusjoner og oppkjøp, er dokumentene unntatt offentlighet frem til saken er avsluttet, jf. Konkurranseloven § 26.

Klager[rediger]

Konkurranseklagenemnda behandler klager på Konkurransetilsynet vedtak og avgjørelser. Vedtak om overtredelsesgebyr kan ikke påklages og må derfor bringes inn for domstolene, jf. Konkurranseloven § 29.

EØS-regler[rediger]

EØS-lovens konkurranseregler kan deles inn i tre hovedgrupper:

  • Forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i artikkel 53.
  • Forbudet mot misbruk av dominerende stilling i artikkel 54.
  • Kontrollen med foretakssammenslutninger (fusjoner og oppkjøp m.m.) etter artikkel 57.

Reglene skal bidra til å skape like konkurransevilkår i EØS-området. De får bare anvendelse i den grad samhandelen mellom EØS-land kan være påvirket. Når det gjelder artikkel 53 og 54 må samhandelskriteriet vurderes konkret fra sak til sak, mens det er skjematiske avgrensningskriterier for når en foretakssammenslutning skal vurderes av overvåkningsorganene i EØS-avtalen; EFTAs overvåkningsorgan og Europakommisjonen.

EØS-konkurransereglene gjelder parallelt med den norske Konkurranseloven, men denne må vike i de tilfeller der den gir anvisning på løsninger som strider mot det som følger av EØS-reglene.

EØS-avtalens konkurranseregler håndheves av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og Europakommisjonen. Kompetansefordelingen mellom de to EFTA-organene følger av EØS-loven artikkel 56 og 57. Konkurransetilsynet har etter EØS-konkurranseloven kompetanse til å håndheve artikkel 53 og 54.

Konkurransetilsynet er tillagt nærmere oppgaver med å bistå overvåkingsorganene i deres håndhevingsoppgaver. Dette gjelder særlig innhenting av opplysninger og bistand under kontroller ved mulige overtredelser av reglene. Dette er nærmere regulert i EØS-konkurranseloven.

Pristiltaksloven[rediger]

Pristiltaksloven er en særlov med hjemmel til generell prisregulering ved fare for uvanlige endringer i prisnivået. Når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, kan konkurransemyndighetene gjøre vedtak om maksimalpriser, minstepriser, prisstopp, prisberegninger, rabatter, maksimalavanser, leverings- og betalingsvilkår og andre bestemmelser om priser, fortjenester og forretningsvilkår.

Loven gir også konkurransemyndighetene fullmakt til å kunne pålegge næringsdrivende meldepliktsordninger for bestemte varer og tjenester.

Pristiltaksloven § 2 gjelder urimelige priser og forretningsvilkår. Det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige. Heller ikke må det kreves, avtales eller opprettholdes forretningsvilkår som virker urimelig overfor den annen part eller som åpenbart er i strid med allmenne interesser.

I praksis har det vist seg at det skal mye til før klager om urimelig pris fra forbrukere oppnår medhold i rettsapparatet.

Pristiltaksloven inneholder dessuten blant annet bestemmelser om opplysningsplikt, straff, inndragning og tilbakebetaling av ulovlig merpris. Strafferammen er den samme som i konkurranseloven. Under skjerpende omstendigheter kan overtredelser straffes med fengsel inntil seks år.

Regulering av drosjepriser[rediger]

Med hjemmel i pristiltaksloven fastsetter Konkurransetilsynet maksimalpriser for drosjekjøring i områder uten konkurranse. Maksimalprisene gjelder for enkeltturer. Drosjene står fritt til å ta lavere priser enn maksimalprisene.

Reguleringen av maksimalpriser omfatter ikke områder der det er tilstrekkelig konkurranse mellom drosjer eller drosjesentraler. Dette gjelder de fleste større byene og enkelte andre tettbygde strøk. I disse områdene kan drosjene sette prisene fritt.

Se også forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebil.

Andre lover og regler[rediger]

Konkurransetilsynet har også arbeidsoppgaver etter andre lover og regler enn Konkurranseloven, Pristiltaksloven og EØS-lovens konkurranseregler for foretak.

Forskriftene etter Husleiereguleringsloven[rediger]

Forskriftene etter husleiereguleringsloven omfatter bestemmelser om høyeste lovlige leie for førkrigsboliger i Oslo og Trondheim.

Patentloven[rediger]

Konkurransetilsynet kan etter Patentloven gi andre enn den som har et patent mulighet til å ta i bruk en oppfinnelse, selv om patentinnehaveren ikke ønsker dette.

Forskrift etter luftfartsloven[rediger]

Forskriften om flyselskapenes plikt til å melde inn billettpriser har hjemmel i Luftfartsloven av 1993.

Historisk[rediger]

Konkurransetilsynet ble etablert 1. januar 1994, samtidig med at Konkurranseloven og Pristiltaksloven trådte i kraft. Pris- og konkurransesmyndigheten sin historie strekker seg likevel helt tilbake til starten på første verdenskrig.

Ved starten av første verdenskrig i 1914 oppstod det matpanikk hos store deler av befolkningen. Mange næringsdrivende utnyttet dette ved å skru opp prisene og det offentlige måtte gripe inn med reguleringer. En provisorisk anordning samme året gav myndighetene rett til å fastsette maksimalpriser og Statens provianteringskommission ble opprettet.

Tre epoker i etterkrigstiden
Pris- og konkurransepolitikken i Norge stabiliserte seg etter første verdenskrig og etter dette kan det være naturlig å se den i tre deler:

  • Perioden 1954-1971, særlig på 1960-tallet, var hovedformålet med pris- og konkurransepolitikken å effektivisere konkurransen.
  • Perioden 1972-1980 går det klart frem at hovedoppgaven var å medvirke til å få bedre kontroll på prisutviklingen.
  • Fra 1981 har myndighetene igjen lagt hovedvekt på at konkurransemyndighetene skal bidra til effektiv konkurranse i næringslivet.
Konkurransedirektører[1]
Hans Johnsen Gurstad 1917–1920
Wilhelm Lauritz Thagaard 1920–1960
Rolf Ingvar Semmingsen 1961–1977
Charles Philipson 1977–1983
Egil Bakke 1983–1995
Einar Hope 1995–1999
Knut Eggum Johansen 1999–2011
Christine Meyer 2011–2015
Magnus Gabrielsen 2015-2016
Lars Sørgard 2016-
  1. Frem til 1994 var tittelen prisdirektør.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]