Kommunalt foretak er betegnelsen på kommunale tjenesteytende organisasjoner som har en fristilt status i forhold til det ordinære kommunale administrative systemet. Kommunale foretak er en selskapsform, som samtidig er en del av kommunen. Kommunene står ansvarlig for foretakenes juridiske og økonomiske forpliktelser.

Utbredelse

I en kartlegging og analyse av kommunale foretak fant forskningsinstituttet IRIS at det i 2012 var i alt 139 kommuner og fylkeskommuner som hadde opprettet kommunale foretak – og det samlede antall foretak var 224. Denne analysen viser også at etablering av slike foretak skjedde oftere i store enn i mindre kommuner.

Når det gjelder oppgaver som er overført til kommunale foretak, er det først og fremst innenfor kommunaltekniske områder og kultur, natur og næring at foretaksetableringen har skjedd. Dette er også sektorer der forekomsten av andre typer kommunale selskaper som legger til rette for interkommunalt samarbeid er mest omfattende – og langt mer omfattende enn kommunale foretak.

Uavhengig status

Sammenlignet med ordinære administrative etater i kommunene har kommunale foretak en forholdsvis uavhengig status, med egne styrer som er oppnevnt av kommunestyret.

De kommunale foretakene er også kjennetegnet ved at de i hovedsak er egenfinansierte gjennom brukerbetalinger og avgifter, men der eventuelle underskudd kan dekkes gjennom kommunale budsjetter. Dette innebærer at slike foretak inngår i det kommunale budsjettet, noe som begrenser deres uavhengige status i forhold til lokale politiske myndighetene.

I kommunelovens § 9-8 fastslås det at foretakets styre har myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder foretakets virksomhet. Men denne myndigheten innskrenkes i § 9-10, hvor det står at kommunestyret i vedtektene for det kommunale foretaket kan det fastsette at styrets vedtak i nærmere angitte saker må godkjennes av kommunestyret.

Del av kommunen

I motsetning til aksjeselskaper som eies helt eller delvis av kommuner eller interkommunale selskaper (IKS), er de kommunale foretakene ikke egne rettssubjekter, men en del av kommunen som juridisk enhet eller person.

De er derfor, til forskjell fra AS-er eller IKS-er, forpliktet til å etterleve forvaltnings- og offentlighetsloven når det gjelder saksbehandling og offentlig innsyn.

Fylkeskommunalt foretak

På samme måte som kommunene, kan også fylkeskommunene etablere foretak. Fylkeskommunale- og kommunale foretak reguleres på nøyaktig samme måte i kommuneloven.

Kommuneloven

Oppretting og drift av kommunale og fylkeskommunale foretak er regulert i kommunelovens kapittel 9, der det gis nærmere bestemmelser om hvordan de skal styre og ledes. Her reguleres også relasjonene mellom foretaket, kommunedirektøren/fylkeskommunedirektøren og kommunestyret/fylkestinget. Det spesielle her er at kommunedirektøren/fylkeskommunedirektøren, som er øverste administrative leder i kommunen/fylkeskommunen, ikke har instruksjons- eller omgjøringsrett i et kommunalt/fylkeskommunalt foretak selv om dette inngår som del av kommunen/fylkeskommunen som juridisk enhet.

Ved innføringen av bestemmelsene om kommunale og fylkeskommunale foretak i kommuneloven i 2000 skjedde det en delvis reorganisering av en rekke enheter som drev det som tidligere ble betegnet som kommunal eller fylkeskommunal «forretningsdrift».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ståle Opedal, Atle Blomgren og Ann Karin Tennås Holmen (2012), Kommunale foretak – konsekvenser for folkevalgt styring og lokaldemokrati, Rapport IRIS – 2012/072, Stavanger.

Kommentarer (2)

skrev Helge Akerhaugen

Artikkelen er ikke oppdatert med referanser til LOV-2018-06-22-83, men den gamle kommuneloven. Foretak er nå regulert i kap 9

svarte Signy Irene Vabo

Hei Helge
Hjertelig takk for innspill.
Artikkelen er nå oppdatert.
Hilsen Signy

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg