kognisjon

Mange sykdommer og skader medfører reduserte kognitive funksjoner. Disse omfatter flere demenstilstander, løsemiddelskader, hjernerystelse, hjerneblødning, hjerneslag, stoffskiftesykdommer, delirium og så videre.

Kartlegging av slike tilstander hos mennesker omfatter blant annet nevropsykologiske undersøkelser. Demensundersøkelser omfatter for eksempel enklere funksjonstester som MMS (Mini Mental Status), klokketest og OBS-demens. Andre undersøkelser av hjernen kan inkludere praktisk klinisk legeundersøkelse av nervesystemet, analyser av blodprøver, cerebral CT (databasert snittbilde av hjernen dannet av en røntgenstrålescanning), cerebral MR (databasert snittbilde dannet av magnetisk resonansregistrering) og SPECT (Single photon emission computed tomography).

Det finnes et stort utvalg hjelpemidler i forbindelse med kognisjon. For tidsbegreper finnes det spesielle kalendere, klokker og påminnere. For styring av datamaskiner og apparater kan man i enkelte tilfeller ha behov for bryterstyring eller alternative styringsenheter. Til påminnelse og for å huske enkle beskjeder, benyttes det noen ganger kommunikatorer (også kjent som samtalebokser/snakkeapparater). Det er også vanlig å benytte symbol kommunikasjon for de som mister forståelsen av språk.

Alle tankene (også ubevisste) som skapes i hodet ditt når du ser en film er kognisjon. Du tilegner deg informasjon om farger og bevegelser. Tenker frem og tilbake i tid, trekker slutninger, lærer deg nye ord, og så videre. Gjennom denne forstands- og læreaktiviteten får filmen kognitiv verdi for deg.

• psykologi
• kognitiv psykologi