kodifikasjon

Kodifikasjon er en lov som samler rettsregler innen et omfattende rettsområde. En kodifikasjon kan være konservativ eller reformativ. En konservativ kodifikasjon innskrenker seg vesentlig til å samle og ordne tidligere spredte rettsregler, mens en reformativ kodifikasjon innfører da ny rett i mer betydelig utstrekning. En kodifikasjon som omfatter hele eller en vesentlig del av de gjeldende rettsregler, blir ofte kalt en lovbok.

Opp gjennom rettshistorien er det blitt laget flere store kodifikasjoner. Den kanskje mest kjente er den østromerske keiser Justinians Corpus juris civilis fra 500-tallet e.v.t. Under opplysningstiden og senere ble det laget flere store kodifikasjoner. Kjente utenlandske kodifikasjoner som har øvd vidtgående innflytelse på lovgivning og rettsutvikling i Europa og annensteds, er den tyske Allgemeines Landrecht für die preussischen Staaten (ferdigstilt 1794), den franske Les cinq codes (De fem lovbøker), hvor særlig Code Civil (1804) har hatt betydning, den østerrikske Allgemeines Bürgerliches Gesetzbuch (Allmenn borgerlig lovbok, 1811), den tyske Bürgerliches Gesetzbuch (Borgerlig lovbok, 1896) og Schweizerisches Zivilgesetzbuh (Sveitsisk sivillovbok, 1907).

Eksempler på lovbøker i eldre norsk rett har man i landskapslovene (f.eks. Gulatingsloven), Magnus Lagabøtes landslov (1274), Christian 4s Norske Lov (1604) og Christian 5s Norske Lov (1687). I 1814 grunnlovfestet riksforsamlingen på Eidsvoll at det skulle lages en «almindelig civil og kriminal Lovbog». Prosjektet med Norsk sivillovbok ble ikke realisert, og i forbindelse med grunnlovsreformen ved Grunnlovens 200-års jubileum i 2014 ble bestemmelsen tatt ut av Grunnloven.

Sverige har en lovbok fra 1734, Sveriges rikes lag, som i nyere tid er blitt planmessig revidert og utbygd under hensyn til tidens behov. Den omfatter, på samme måte som de gamle norske lovbøker, foruten privatretten også strafferett, prosess og annen offentlig rett.