Kjøring i påvirket tilstand foreligger når en person som har inntatt alkohol eller et annet berusende middel (mest praktisk narkotika) setter seg bak rattet i et kjøretøy og kjører det. Begrepet brukes om føring av alle motoriserte kjøretøyer i ruspåvirket tilstand, som biler, mopeder, el-sparkesykler, skip og luftfartøy med mer. Juridisk anses det som kjøring av bil i påvirket tilstand allerede når man gjør forsøk på å starte bilen.

Kjøring i påvirket tilstand omtales ofte som fyllekjøring eller promillekjøring. I Norge er promillegrensen ved kjøring av motorvogn 0,2. For narkotiske stoffer er det fastsatt egne omregningstabeller for å finne ekvivalenten til 0,2 promille.

Vurdering

Det kriteriet som brukes i loven for den tilstanden man ikke kan være i ved føring av motoriserte kjøretøyer er «påvirket». Forskjellige land har hatt forskjellige måter å vurdere dette på. Vanligvis har vurderingene gått på om man har vært synlig beruset. Utprøving har gått på om man kunne følge en rett strek, finne nesetippen og lignende. I tillegg har de fleste land en fast grense for når man uansett skal anses påvirket, som beregnes ut fra alkoholkonsentrasjonen i blodet. Dette måles ved hjelp av en blodprøve: «promilleprøve» eller ved utåndingsprøve.

Testing

Som foreløpig prøve brukes måling av utpustluft – en promilletest. Disse testene regnes ikke for pålitelige nok til at en slik test alene kan gi fellende dom ved spørsmål om lavpromille. I Norge anses man automatisk som påvirket i forbindelse med bilkjøring dersom man har «større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet». Grensen var før 1. januar 2001 på 0,5.

0,2 er også grensen ved føring av skip som er 15 meter eller lenger, og luftfartøy.

Det har vært foretatt undersøkelser om hvor mye alkohol som skal til før man kan registrere påvirkningen. Bilsimulatortester viser at reaksjonsevnen blir målbart endret fra cirka 0,15 promille. Omtrent på samme nivå får man problemer med å oppfatte situasjoner og handle deretter. Om lag på 0,5 promille trenger man ikke fine målinger for å registrere svekkelsen, og over det er alle dårligere sjåfører enn de vanligvis ellers er.

Alkohol etter kjøring (etterfølgende alkoholinntak)

Etter norsk rett kan man heller ikke drikke alkohol eller bruke bedøvende eller berusende midler før seks timer etter endt kjøring, dersom man etter kjøringen måtte forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen. Dette vil typisk være dersom man har vært involvert i et trafikkuhell.

Straff

Den som straffes for promillekjøring vil normalt få en bot på cirka 10 000 kroner når promillen er under 0,5. Ved promille over 0,5 blir boten øket til 1,5 × brutto månedslønn. I tillegg blir det ilagt en fengselsstraff på 15–30 dager som gjøres betinget ved promille inntil 1,2, enten betinget eller ubetinget med promille mellom 1,2 og 1,5 og ubetinget på promille over 1,5.

I tillegg vil man miste førerretten for minst 1 år ved promille på over 0,5 ved bilkjøring.

Promillekjøring med elektrisk sparkesykkel gir normalt bot alene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg