Kommunehelsetjenesteloven
Lov om helsetjenesten i kommunene (Kommunehelsetjenesteloven) ble vedtatt i 1982 og iverksatt i 1984. Begrunnelsen for loven var i første rekke å skape en mer helhetlig helse- og sosialtjeneste med kommunene som ansvarlig organ for planlegging og koordinering. Det finansielle ansvaret ble delt mellom stat og kommune gjennom et rammefinansieringsystem.
Det var særlig for primærlegetjenesten at loven representerte en betydelig reform siden loven avsluttet den statlige distriktlegeordningen, mens allmennlegene som tidligere hadde en helt fri stilling måtte inngå kommunale driftsavtaler med den kommunale helseadministrasjonen.
Dersom utgifter til helsehjelp helt eller delvis skal kunne godtgjøres av kommunen må den som vil drive praksis som almenpraktiserende lege, fysioterapeut eller jordmor ha avtale med kommunen der vedkommende vil ha sitt kontor eller hovedvirke.