Jus civile er et romerrettslig begrep som betyr den rett som er særegen for en stat eller et folk, og som staten eller folket selv har etablert. Det betegnet de rettsregler som gjaldt mellom romerske borgere. Jus civile omfattet både lover (tolvtavleloven og lover vedtatt av folkeforsamlingen) og den retten som ble skapt av pretor, jus praetorium. Uttrykket kunne også brukes om de eldre romerrettslige lovene i motsetning til den pretorskapte retten. Tittelen på Justinians lovverk fra 500-tallet evt., Corpus Juris Civilis, betyr ordrett "Samling av jus civile". Det var imidlertid først på 1500-tallet at nyere tids jurister ga lovverket dette navnet, og samlingen inneholder ikke bare jus civile, men alle deler av romerretten.

Faktaboks

Etymologi
latin, av jus og ‘borgerlig’
Også kjent som

ius civile

Jus civile gjaldt ikke for ikke-romere og sto derfor i motsetning til jus gentium, som var den rett som gjaldt mellom ikke-romere, og etter hvert også mellom romere og ikke-romere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg