Ius civile

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Ius civile (opprinnelig ius civile Quiritium) var det settet av rettsnormer i romerretten som gjaldt rettslige forhold mellom romersk borgere. Dette i motsetning til ius gentium som derimot kom til anvendelse i forholdet mellom romerske borgere og andre borgere underlagt Romerriket.

Ius civile lå under bypretoren (Praetores Urbani), som både hadde en lovgiverfunksjon og en dømmende funksjon som øverste justismyndighet i disputter mellom borgere.

Utgangspunktet for ius civile var i Tolvtavleloven fra 462 f.Kr., men gjennom edikter fra tiltredende pretorer som offentliggjorde de retningslinjer og regler som de ønsket å legge til grunn for utøvelsen av sitt embede, ble stadig retten utvidet.

Se også[rediger]