internrente

Internrente er diskonteringsrenten (avkastningskravet) som gir en netto nåverdi lik null i en kontantstrømanalyse. Internrente er derfor et mål på hvor stort et avkastningskrav kan eller må være for at en investering skal være lønnsom.

Faktaboks

Uttale
intˈernrente

Nåverdielementet innebærer at det tas hensyn til tidsverdien av penger, som betyr at dagens verdi av en framtidig kontantstrøm er lavere enn beløpsstørrelsen på den framtidige kontantstrømmen.

Hvordan internrenten skal fortolkes eller anvendes til beslutninger om en investering avhenger av utformingen på kontantstrømmene som skal analyseres. Normalt vil en investering ha et investeringsutlegg i starten (det vil si at det må foretas en initiell investering). Dersom alle kontantstrømmene i de kommende periodene er positive vil investeringen være enkel å analysere. Internrenten kan da betraktes som et prosenttall som forteller hva den investerte kapitalen maksimalt kan koste, i form av et avkastningskrav, for at investeringen skal være lønnsom. Eksempel 1 nedenfor er representativt i denne sammenheng.

Dersom kontantstrømmen skifter fortegn flere ganger må internrenten analyseres annerledes. Kontantstrømmen kan da ha flere internrenter. Eksempel 2 nedenfor viser et prosjekt som har større negative kontantstrømmer mot slutten av prosjektperioden. I et slikt tilfelle vil det være en fordel at avkastningskravet (det vil si renten) er høy(ere) fordi høyere rente gir lavere nåverdi av den framtidige utbetalingen. Dette er stikk motsatt av eksempel 1. Med en slik kontantstrøm følger det naturlig at jo større den negative kontantstrømmen mot slutten av investeringsperioden er, jo høyere blir internrenten. Av denne grunn bør ikke internrenten betraktes som en investerings prosentvise avkastning. Dette fordi det lønnsomhetsmessig åpenbart er ugunstig med en negativ kontantstrøm, og jo større den negative kontantstrømmen er (det vil si jo større beløp du må utbetale i framtiden), jo mer ufordelaktig er det. Fortolkes internrenten som investeringens lønnsomhet vil den derimot indikere at prosjektets lønnsomhet øker jo større den negative kontantstrømmen er. Det er feil. Med en slik kontantstrøm indikerer derfor internrenten hva avkastningskravet minimum må være for at prosjektet skal være lønnsomt.

Ved vurdering av tradisjonelle investeringer kan internrente anvendes til å sammenligne forskjellige investeringsprosjekter. Utgangspunktet vil da være å velge det investeringsprosjektet som gir høyest avkastning. Imidlertid vil det avgjørende være å maksimere netto nåverdi (det vil si avkastning målt i pengebeløp), ikke prosentvis avkastning. Det finnes eksempler på prosjekter som vil gi høyere internrente enn andre prosjekter, men lavere netto nåverdi.

Dersom en bedrift har mulighet til å gjennomføre alle prosjektene som blir vurdert bør den gjennomføre alle prosjektene som har en internrente lik eller høyere enn avkastningskravet. Dersom den har kapasitetsbegrensninger bør bedriften velge de prosjektene som maksimerer netto nåverdi.

Eksempel 1

Del 1

  • En ny maskin koster kr 1000 000. Den har levetid på 5 år. Bedriften må investere i maskinen ved prosjektstart, benevnt som tidspunkt t0.
  • Maskinen vil bli brukt til å produsere varer. Vareproduksjonen er estimert til å årlig medføre kontantutbetalinger tilsvarende kr. 500 000. I tillegg forventer bedriften å bruke kr 100 000 på å selge varene hvert år. Bedriften forventer å få salgsinntekter (kontant) på varene tilsvarende kr. 800 000 per år. Netto kontantstrømmer per år vil dermed bli kr 200 000. Som en forenkling forutsettes kontantstrømmene å finne sted på slutten av hvert år.
  • Spørsmål: Hva blir investeringens internrente?
  • Svar: Dette er lett å beregne fordi selskapet forventer til sammen å få inn kr 1000 000 i netto kontantstrømmer på investeringen. Samtidig investerte bedriften kr. 1 000 000. Dermed blir bedriftens avkastning 0% og internrenten blir 0%. Dette betyr i realiteten at bedriften ikke burde investere i dette prosjektet fordi det det er rimelig å anta at den alltid vil ha bedre alternativer. Selv om den ikke har bedre prosjekter å investere i, ville bedriften hatt muligheten til å sette pengene i banken, i aksjemarkedet eller på annen måte få en bedre avkastning på kapitalen. En bedrift med så dårlige utsikter burde også vurdert å gi utbytte for på den måten å gi eierne muligheten til selv å finne bedre måter å få høyere avkastning på kapitalen.

Del 2

Anta nå at følgende alternative informasjon var gjeldende for investeringsprosjektet:

  • Bedriften forventer med reviderte vurderinger at netto kontantstrømmer hvert år vil være kr 300 000.
  • Hva blir prosjektets internrente (IR)?

Med de nye opplysningene er det klart at bedriften forventer å øke kontantene med kr 500 000 som følge av denne investeringen. Dermed blir også avkastningen positiv. Hvor høy avkastningen blir er gitt ved å regne ut følgende regnestykke:

- 1 000 000 + 300 000/(1+r)1 + 300 000/(1+r)2 + 300 000/(1+r)3 + 300 000/(1+r)4 + 300 000/(1+r)5 = 0

IR i eksemplet er 15,238237%. Den kan finnes enkelt ved hjelp av kalkulator, Excel eller andre hjelpemidler.

Følgende forhold gjelder mellom avkastningskravet (r) og netto nåverdi (NNV) i dette eksemplet: Jo høyere avkastningskrav (jo høyere r), jo lavere NNV. Så lenge r er lavere enn 15,238% er NNV positiv. R større enn 15,238% gir negativ NNV.

Eksempel 2

Del 1

Bedriften fra forrige eksempel står overfor en annen investeringsmulighet. Istedenfor et stort investeringsutlegg i starten kan bedriften kjøpe en brukt maskin. Bedriften vil da investere en mindre sum, kr. 50 000. Imidlertid vil denne maskinen gi en varierende kontantstrøm (grunnet behov for bytte av deler og vedlikehold, samt nedetid på maskinen i år 3 og år 5). Ved slutten av prosjektet får bedriften en del kostnader med å avslutte prosjektet, inkludert demontering av maskin, avfallsbehandling og gjenoppretting av naturen/området hvor maskinen har blitt benyttet. Kontantstrømmen (CF) er som vist i figuren nedenfor , for årene t0 – t5

t0 t1 t2 t3 t4 t5
CF -50 000 300 000 300 000 -400 000 300 000 -800 000

IR på denne investeringen er 19,997%.

Det spesielle i dette tilfellet er at netto nåverdi har et helt annerledes forhold til avkastningskravet enn i eksempel 1. Nå blir netto nåverdi større jo høyere avkastningskravet (r) er. Tabellen nedenfor viser forholdet mellom ulik verdi på avkastningskravet (r) og netto nåverdi.

r Netto nåverdi
5 prosent -217 722,1
10 prosent -121 697 79
15 prosent -51 509,24
20 prosent 25,72
25 prosent 37 936
30 prosent 65 792,65
35 prosent 86 164,1
40 prosent 100 919,26

Del 2

Anta nå at kontantstrømmen i år 5 endres fra kr. -800 000 til kr. – 900 000. Hva skjer da med internrenten? Den øker fra 19,997% til 24,349%. Dersom kontantstrømmen i år 5 endres til kr. -1 000 000 blir internrenten 28,334%. Dette er logisk fordi en høyere internrente gir lavere nåverdi av denne utbetalingen. Samtidig er det klart at høyere utbetaling (negativ kontantstrøm) er ufordelaktig og vil derfor gi lavere netto nåverdi. I slike prosjekter må vi derfor betrakte internrenten på en annen måte enn i de klassiske prosjektene hvor de framtidige kontantstrømmene er positive, slik det er vist i Eksempel 1.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Bedriftsøkonomi

Levi Gårseth-Nesbakk
Professor i regnskap, Nord universitet