Inkvisisjonsprinsippet
Inkvisisjonsprinsippet er når en dømmende myndighet i et land både har ansvaret for etterforskning i straffesaker, og også fastsetter dom i de samme sakene. Motsvarende har en anklageprinsippet. Inkvisisjonsprinsippet er ansett for å gi dårligere rettsikkerhet enn anklageprinsippet.
I Norge blir inkvisisjonsprinsippet benyttet ved flere forvaltningsavgjørelser. For eksempel:
- Bøter i forbindelse med påståtte overtredelser av plan- og bygningsloven.
- Bøter og forenklede forelegg i forbindelse med påståtte overtredelser av trafikkregler.
- Bøter i forbindelse med påståtte overtredelser av forurensningsloven.
- Straffeskatt i forbindelse med påståtte overtredelser av skattelovgivningen.
Verken den Den norske grunnloven eller Den europeiske menneskerettskonvensjon har noe eksplisitt eller implisitt forbud mot inkvisisjonsprinsippet i forvaltningsorganer, så lenge det er adgang til å bringe vedtaket inn for en uhildet domstol.
Eksterne lenker[rediger]
- Anklageprinsipp eller inkvisisjonsprinsipp, fra NOU 2003: 15, Fra bot til bedring – Et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem med mindre bruk av straff
