Inkvisisjon

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Inkvisisjon (lat. inquisitio, undersøkelse) er et juridisk teknisk begrep for en prosess hvor det samme organ både har ansvaret for sakens opplysning og for å treffe avgjørelse i saken.

I en domstol innebærer inkvisisjonsprosess at dommeren har en selvstendig plikt til å sørge for at sakens opplysning kommer frem.

Den motsatte prosessformen er partsprosessen (anklageprosess). I Norge gjelder inkvisisjonsprinsippet som hovedregel for statsforvaltningen, samt ved granskninger, både offentlige og private.

Historisk[rediger]

I rettshistorisk sammenheng brukes ordet inkvisisjon om kirkelige domstoler som hadde til oppgave å etterforske og straffe kjetteri (vranglære), og som ble opprettet av paven i 1231. Inkvisisjonen brukte ofte harde metoder og ble etter hvert avskaffet - i Spania først i 1834.

Se også[rediger]