In absentia

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

In absentia er latinsk og betyr «i fravær av» eller «i fraværet til». I juridisk sammenheng brukes in absentia som et uttrykk i straffeprosesser der tiltalte ikke er tilstede i rettssalen når vedkommendes sak behandles.

I Norge og i de fleste demokratiske land som regner seg som en rettsstat, er det et grunnleggende prinsipp at tiltalte skal få mulighet til å uttale seg og komme med motsvar (kontradiksjonsprinsippet) før endelig dom kan avsies. Tilstedeværelse er både ansett som en rettighet og et viktig rettssikkerhetsprinsipp for å sikre en rettferdig rettergang.

For å oppfylle denne rettigheten er det i Straffeprosessloven § 280 fastsatt at tiltalte skal være tilstede under forhandlingen inntil dom er avsagt. I mindre alvorlige saker (inntil 1 års fengsel) angir Straffeprosessloven § 281 at hovedforhandling kan fremmes selv om tiltalte ikke er til stede, såfremt hans nærvær ikke finnes nødvendig for sakens opplysning, og tiltalte enten:

  • 1) har samtykket i at saken behandles i hans fravær eller
  • 2) er uteblitt uten at det er opplyst eller sannsynliggjort at han har gyldig fravær eller
  • 3) er unnveket etter at tiltalebeslutningen er forkynt for ham.

Den som blir dømt uten selv å ha vært til stede (in absentia) kan begjære saken behandlet på ny, jf. Straffeprosessloven § 282

Gjennom Menneskerettighetsloven Artikkel 6 (EMK), som Norge har ratifisert og inkorperert i norsk lov, er det også regler for en rettferdig rettergang.

Det bør også nevnes at det kan være legitime grunner til å avsi en dom uten tiltaltes tilstedeværelse og at slike dommer ikke nødvendigvis bryter med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper og menneskerettigheter.

Fraværsdom[rediger]

I sivile saker kan det, om saksøker krever det, avsies fraværsdom. Les mer i vår hovedartikkel om Fraværsdom

In absentia i andre land[rediger]

I rettssystemer som bruker «common law» blir det å dømme en person in absentia, det vil si i en rettssak hvor den tiltalte ikke er til stede og kan svare på anklagene, sett på som brudd på naturretten.

Det bryter særlig med naturrettens andre prinsipp, audi alteram partem.

I Europa er alle land som er medlem av EU bundet av Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og dermed Artikkel 6, som beskytter retten til en rettferdig rettergang.

Det er likevel slik at det er ulik praktisering av in absentia i EUs medlemsland. Noen aksepterer og gjennomfører rettsprosessen uten tiltaltes tilstedeværelse, mens andre følger EMKs artikkel 6.

En dom in absentia åpner for at den dømte kan kreve gjeldende dom ugyldig og kreve ny behandling. Det betyr at den dømte har 2 ankemuligheter, både den ugyldige dommen og den nye dommen.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]