Identitet

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Identitet av latin idem, «det samme», refererer til aspekter ved en person (eller fenomen) som antas å være mer bestandig eller uforanderlig over tid. I dagligspråket har det to adskilte betydninger. Dels en snever betydning som referer det enten til muligheten for å sikre entydig identifikasjon av (oftest) person. Metoder som personnummere og legitimasjon brukes da som identifikator for å sikre at det refereres til riktig individ. Tall som identitet bruker vi i matematikken når tallordet brukes som identifikasjon, for eksempel når en buss har nummer 60, eller et hus har nummer 39. Da er ikke tallordet knyttet til antall eller rekkefølge, og det blir mer som en merkelapp. At matematiske uttrykk er identiske betyr at de er nøyaktig like.

Identitet i vid forstand brukes som et kulturelt og psykologisk uttrykk for det som en person, organisasjon eller gruppe oppfatter seg selv som, eller av andre oppfattes som (relativt) konstant. Ordet betegner da hva en person føler tilhørighet til. Identitet kan også inngå i en rekke ordkombinasjoner av ny dato, som "identitetskrise", "bedriftsidentitet" m.fl.

Dagens vanligste bruk av ordet, "en persons identitet", stammer fra etterkrigstiden (slo gjennom på 60-tallet). Imidlertid har dagens betydning en lang historie med gradvis glidende betydning fra matematikk og filosofi, til nå være et psykologisk/kulturelt uttykk. Ordet kom inn i engelsk på 1500-tallet som et matematisk uttrykk for identiskhet. Fra 1700-tallet ble identitet begynt brukt innen metafysisk diskusjon av filosofer som Leibniz og Locke i diskusjoner om forholdet mellom ånd og materie. Denne bruken ble videreført innen romantikken av filosofer som Friedrich Wilhelm Schelling. Dagens betydning av ordet ble skapt av utviklingspsykologen Erik Homburger Erikson på 1920-tallet. Eriksen forsøkte å videreføre Freuds teorier om barndommen til ungdomsstadiet, og skapte det nå allment brukte ordet "identitetskrise" for å beskrive unges problemer med å føle tilhørighet. Denne betydningen spredte seg i etterkrigstiden fra psykologien med bl.a. begrepet fremmedgjøring, og til samfunns- og humanvitenskapene og har blitt tatt opp i dagligspråket siste 30-års tid.

At ordet er av ny dato betyr selvsagt ikke at fenomenet "identitet" ikke eksisterte før dette, men innføringa av begrepet innebærer at fenomenet kunne bli gjenstand for refleksjon og analyse. Kilder fra 1800-tallet er full av begreper som "nationalkarakter", og "ægte norsk" osv., som jo er uttrykk for identitet knyttet til et nasjonalt fellesskap. Men det ble i liten grad reflektert over om disse særtrekkene hadde en objektiv kjerne ("essensialisme"), eller om de var oppfunnet for å skape en kulturell eller politisk tilhørighet ("konstruktivisme").

Psykologen George Mead fremstilte identitet som gjør at et individ kan skape en distinksjon mellom "vi" og "de andre". Identitet ble da de kulturuttrykk som var egnet til å skape distinksjonen mellom hvem som tilhører "oss" til forskjell fra "de andre". Språk, forbruksvaner, kollektive minner, klær, religion etc kunne da fungere som markører for identitet.

Kollektiv vs individuell identitet[rediger]

En individuell identitet er hvordan en person oppfatter seg selv.

Kollektive identiteter er et sosiologisk uttrykk for hvilke grupper en føler seg knyttet til, eller oppfatter at andre personer tilhører.

Konstruktivistisk vs essensialistisk oppfattelse av identitet[rediger]

En essensialistisk oppfattelse av identitet tilsier at det noe objektivt grunnlag for denne identiteten. I henhold til essensialistisk identitetsoppfatning har identitet som norsk en basis i at det er noe som i virkeligheten er "norskhet" som holder seg over tid. Identitet som kvinne bygger på et det er noen egenskaper som er spesifikt kvinnelig etc.

En konstruktivistisk tilnærming betyr at en oppfatter kollektive identiteter som har blitt oppfunnet. Konstruktivister viser at identiteter skapes for å tjene et (politisk) formål eller for å finne argumenter for å skape et skille mellom "oss" og "dem". I følge et konstruktivistisk identitetssyn konstruerer, dekonstruerer og rekonstruerer de kulturelle mønstrene gjennom våre handlinger. Det har alltid vært utvekslinger mellom folkegrupper, og kultur endrer seg over tid.

Thomas Hylland Eriksen har fremstilt disse to teoriene med eksempel:

  • Essesialistisk tilnærming - Spørre seg selv «Hvem er jeg egentlig ?»
  • Konstruktivistisk - Spørre Hva betyr ordet egentlig når vi spør: «hvem er jeg egentlig»

For den franske antropologen Claude Lévi-Strauss var identitet noe som ikke hadde konkret eksistens i seg selv, men ble brukt til å forklare en rekke andre kulturelle fenomen. Han skal ha spissformulert dette som "hva som betyr noe er ikke hvem vi er, men hva vi og andre tror at vi er".

Se også[rediger]

Litteratur på norsk[rediger]

  • Benedict Anderson: Forestilte felleskskap (imagined communities, org utg. 1983). Den trolig mest innflytelsesrike bok som drøfter hvordan nasjonal identitet har oppstått. Andersons teori er at fremveksten av nasjonale skriftspråk som følge av boktrykkerkunsten la grunnlaget for at personer begynte å identifierere med nasjonalt fellesskap.
  • Thomas Hylland Eriksen: Røtter og føtter konstruktivistisk diskusjon av forholdet mellom historie og identitet. 2004

Eksterne lenker[rediger]