hvitvasking

Hvitvasking er å sikre utbytte av en straffbar handling begått av en annen person. Hvitvasking kalles også pengevasking.

Utbytte fra straffbar handling kan for eksempel være penger fra organisert kriminalitet, som narkotikahandel, menneskesmugling og våpensmugling, ransutbytte, penger tilegnet gjennom underslag, skatteunndragelse, bedrageri, misbruk av selskapsformer, innsidehandel eller korrupsjon.

Formålet med hvitvasking er gjerne å få utbyttet inn i den lovlige økonomien, slik at det kan se ut som utbyttet er skaffet på lovlig måte, dessuten for å skjule utbyttets opprinnelse. Metoder er for eksempel å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller investere midlene, eller å skjule eller tilsløre midlenes opphav.

Hvitvasking kan straffes med bot eller fengsel inntil to år. Grov hvitvasking kan straffes med fengsel inntil seks år, og inntil 15 år dersom pengene kommer fra grovt ran, grov menneskehandel eller grovt narkotikalovbrudd. Også medvirkning til hvitvasking er straffbart, slik det fremgår av straffeloven § 15.

Både forsettlig og uaktsom hvitvasking er straffbart. Forsettet behøver ikke omfatte hvilken konkret straffbar handling utbyttet stammer fra, eller hva slags type straffbar handling det er tale om, men det må utelukkes av midlene har lovlig opprinnelse.

Hvitvasking er beslektet med heleri og sto tidligere i samme straffebestemmelse.

Bestemmelsene om hvitvasking fremgår av straffeloven §§ 337-341.