Hvitvasking

Hvitvasking (også kalt pengevasking) er å sikre utbytte fra straffbar handling.

Utbytte fra straffbar handling kan for eksempel være penger generert fra organisert kriminalitet, som narkotikahandel, menneskesmugling og våpensmugling, ransutbytte, penger tilegnet gjennom underslag, skatteunndragelse, bedrageri, misbruk av selskapsformer, innsidehandel eller korrupsjon.

Formålet med hvitvasking er gjerne å integrere utbyttet i den legale økonomien, slik at det kan se ut som utbyttet er ervervet på lovlig måte, samt for å skjule utbyttets opprinnelse.

Hvitvasking kan straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Grov hvitvasking kan straffes med fengsel inntil 6 år. Også medvirkning til heleri er straffbart, jf. Straffeloven (2005) § 15.

Både forsettlig og uaktsomt hvitvasking er straffbart. Forsettet behøver ikke omfatte hvilken konkret straffbar handling utbyttet stammer fra, eller hva slags type straffbar handling det er tale om.

Bestemmelsene om hvitvasking fremgår av Straffeloven (2005) §§ 337-341