Husleie

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Husleie er den leien man betaler til utleieren ved leie av lokaler, hus eller leilighet. Leieforholdet blir regulert av den inngåtte avtaler og Husleieloven, som bestemmer hvilke rettigheter og plikter utleier og leietager har overfor hverandre.

Leiebeløpet[rediger]

Som leietaker trenger du bare å forholde deg til ett beløp, jf. Husleieloven § 3-1 første ledd. Det kan likevel avtales at utleierens utgifter ved forbruk av elektrisitet, brensel og vann skal fordeles forholdsmessig mellom brukerne av eiendommen, jf. § 3-4. Er det ikke installert vannmåler, kan det ikke tas betalt for vann og avløp. Utleier kan ikke i tillegg ta betalt for eiendomsskatt, renovasjon, feiing, kabel-TV, forsikring, utlevering av nøkler og lignende.

Vedlikehold er inkludert i leien[rediger]

Utleier kan ikke kreve betalt for utgifter til vedlikehold, reparasjoner og utskifting. Om ikke annet er avtalt er utleier ansvarlig for normalt vedlikehold av husrom og eiendom, jf. Husleieloven § 5-3.

Depositum[rediger]

Det er ulovlig for utleieren å motta depositumet kontant eller å sette det på sin egen konto, jf. Husleieloven § 3-5 andre ledd. Depositumet kan maksimalt tilsvare seks måneders husleie (§ 3-5 første ledd). Kostnader til opprettelse av depositumskonto skal dekkes av utleier (§ 3-5 syvende ledd).

Husleieøkning[rediger]

Når husleien er satt og avtalen inngått, kan ikke utleier øke husleien som han ønsker. I et løpende leieforhold er det kun to lovlige måter å øke husleien på.

Indeksregulering av husleien[rediger]

Utleier kan kun kreve husleieøkning i samsvar med konsumprisindeksen en gang i året, jf. Husleieloven § 4-2. Dette kan kun skje dersom utleier har gitt minst én måneds skriftlig varsel.

Konsumprisindeksen settes av Statistisk sentralbyrå og viser prisutviklingen på varer og tjenester som forbrukere etterspør.

Du kan beregne lovlig husleieøkning selv hos Statistisk sentralbyrå.

Husleieøkning kan først kreves ett år etter at avtalen er inngått. Tilsvarende kan leier kreve at husleien settes ned tilsvarende ved nedgang i konsumprisindeksen. Renteøkninger gir ikke utleier rett til å justere husleien utover det konsumprisindeksen tilsier.

Tilpasning til gjengs leie[rediger]

Har leieforholdet vart i minst 2 1/2 år, kan utleier kreve at leien blir tilpasset gjengs leie, jf. Husleieloven § 4-3. Samtidig kan endringen i husleien tidligst skje seks måneder etter at utleier har sendt skriftlig krav. Leieren må altså ha bodd i boligen i minst tre år før husleien tilpasses gjengs leie. Skulle gjengs leie være lavere enn husleien leieren betaler, kan du på samme vilkår kreve husleien satt ned til gjengs leie.

Gjengs leie regnes ut ved å sammenlikne liknende husrom og avtalevilkår. Du skal altså sammenlikne både med boliger av lik størrelse, beliggenhet og standard, i tillegg til avtalevilkår, slik som oppsigelsestid.

Det er svært vanskelig å finne tilstrekkelig datamateriale for dette, så fastsettelsen blir fort skjønnsmessig. Du kan finne noe datagrunnlag hos Statistisk sentralbyrå. For Oslo har Boligbygg KF utarbeidet et eget statistikkgrunnlag.

Klage til utleier[rediger]

Er du misfornøyd med noe i leieforholdet og mener det er grunnlag for å klage, må du først klage direkte til utleier. Husk å ta vare på en kopi av brevet/e-posten du sender utleier.

Kommer dere ikke til enighet og du har leid av en profesjonell utleier, kan du ta saken videre til Husleietvistutvalget.

Dersom utleier er en privatperson, kan du klage til Husleietvistutvalget hvis du leier i Oslo, Akershus, Bergen eller Trondheim.

Kan ikke klagen behandles av Husleietvistutvalget, kan du ta saken videre til konfliktrådet eller forliksrådet.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]