Husstandsfellesskapsloven
Husstandsfellesskapsloven (også kjent som Samboloven og Lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører) trådte i kraft 1. oktober 1991 og gjelder når to eller flere ugifte personer over 18 år har bodd sammen i en husstand, og husstandsfellesskapet opphører ved at en av dem dør, eller ved at husstandsfellesskapet opphører på annen måte enn ved død.
Loven får anvendelse for samboere med felles barn, og for samboerskap som har vart i mer enn to år.
Husstandsfellesskapsloven gir på nærmere angitte vilkår ugifte husstandsmedlemmer rett til å overta bolig og innbo til skiftetakst (omsetningsverdi), når husstandsfellesskapet opphører. Reglene er en parallell til reglene om utløsningsrett (rett til å kjøpe ut) for bolig og innbo som gjelder for ektefeller som har særeie. Det kan også gis bruksrett til bolig mot å betale markedsleie.
Ved vurderingen av om et husstandsmedlem skal få rettigheter etter loven, skal også avtaler mellom partene tas i betraktning, jf. Husstandsfellesskapsloven § 4.
Se også Sameigelova, som gir regler for samboere som kjøper noe sammen.
Lovens forarbeider
- NOU 1988: 12 (se også NOU 1980: 50)
- Ot.prp. nr. 52 (1990-91)
- Innst. O. nr. 72 (1990-91)