Hjemfall

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Hjemfall er et juridisk begrep som brukes om tilfeller der eiendom «faller tilbake» vederlagsfritt til den opprinnelige eier; normalt det offentlige i form av staten eller kronen.

Hjemfall i Norge[rediger]

Hjemfall er en del av de norske konsesjonslovene, og ble innført for å hindre at utenlandsk storkapital fikk kontroll over den norske vannkraften. Den ble innført i Norge i 1909 og skapte stor strid. I 1917 fastsatte Norges Høyesterett ved plenumsdom[1] at hjemfallsretten ikke var grunnlovsstridig.

Hjemfallsordningen for vannkraftproduksjon i Norge er en regel om at eierskapet går vederlagsfritt tilbake til staten etter 60 år. Denne regelen gjelder kun for private eiere, mens kommunale og fylkeskommunale eiere ikke har noen tilbakeleveringsplikt.

I juni 2007 fastslo EFTA-domstolen at slik forskjellsbehandling av offentlige og private vannkrafteiere var i strid med EØS-reglene.[2] I august 2007 vedtok regjeringen en provisorisk anordning for å bringe hjemfallsordningen i samsvar med dommen i EFTA-domstolen og EØS-avtalen, inntil Stortinget kan foreta de nødvendige lovendringer. I anordningen videreføres det grunnleggende prinsippet om offentlig eierskap til landets vannkraftressurser på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Det vil ikke lenger bli gitt konsesjoner til private for erverv av vannfall og kraftverk, men private kan fortsatt eie inntil en tredjedel av offentlig eide vannkraftverk.[3]
  1. Rt. 1918 s. 401 [1]
  2. Efta-domstolen: «Norge bryter EØS-avtalen ved å opprettholde hjemfallsreglene» [2]
  3. Olje- og energidepartementet: «Hjemfall: Regjeringen sikrer offentlig eierskap til vannkraften» [3]