Hevdslova

Hevdslova (Lov om hevd, forkortet Hevdsl.) har som formål å regulere hevd på eiendomsrett og bruksrett til ting.

Hevden består i at den som gjennom en viss tid har brukt en ting i den gode tro at han har en rett som svarer til bruken, erverver en slik rett. Det er altså et godtroerverv som skjer, men i motsetning til f.eks. godtroerverv etter reglene i Tinglysingsloven § 27, kommer ikke ervervet spontant, men først etter en viss tid, etter at hevdsperioden er utløpt.

• Eiendomshevd innebærer at eiendomsretten går tapt hos rette eier, jf. Hevdsloven §§ 2-6. Hevdstiden er 20 år for eiendomsrett og 10 år for løsøre og verdipapir.

• Brukshevd innebærer at hevderen får rettigheter på den faste eiendommen som innebærer begrensninger i eierens rådighet, jf. Hevdsloven §§ 7-8. Hevdstiden er 50 år.

• Mothevd foreligger hvis hevderen har truffet tiltak som stenger for den rettighet andre har over eiendommen, jf. Hevdsloven § 9 første ledd.

• Frihevd innebærer at bruksretten faller bort ved ikke-bruk i full hevdstid, jf. Hevdsloven §§ 10-11 første ledd første punktum.

Se også

• Hevd
• Mothevd
• Frihevd
• Godtroerverv
• Alders tids bruk
• Lovtolkning

Litteratur

• Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger, "Tingsrett", 8. utgave 2016 - ISBN 978-82-15-02554-4

Eksterne lenker

• LOV-1966-12-09-1: Lov om hevd (Hevdslova) (Lovdata.no)