Høyesterettsdommer

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Høyesterettsdommer er den alminnelige betegnelsen på en dommer som er ansatt i den øverste domstolen innen et rettssystem (Høyesterett).

Høyesterettsdommer er ansett som en av de mest prestisjefylte jobbene man kan få som jurist, og de som får denne jobben må ha vist seg særlig kvalifiserte gjennom sin yrkeskarriere. Vanligvis tilstrebes det at dommerne i en høyesterett, i likhet med dommere i andre domstoler, skal ha en variert bakgrunn. Både jurister med bakgrunn i offentlig forvaltning, påtalemyndigheten og privat advokatvirksomhet bør således være representert.

For å bli høyesterettsdommer i Norge må man i tillegg til de alminnelige krav som gjelder for dommere være fylt 30 år, og måtte historisk ha avlagt juridisk embetseksamen med karakteren laud ("beste karakter"); denne karakteren er imidlertid avskaffet og nytt karaktersystem er ikke sammenlignbart med det som gjaldt før. Høyesterettsdommere må tre av når de fyller 70 år, men gis normalt avskjed i nåde og beholder tittel og rang som høyesterettsdommer. Det er et offentlig uttalt mål at Norges Høyesterett skal avspeile den norske befolkningen i kjønn, alder og geografi. I tillegg bør dommerne i Høyesterett avspeile en bred yrkesmessig juristbakgrunn.

Norges Høyesterett har 20 dommere og ledes av justitiarius.

Vanligvis er det fem dommere som behandler saker i Høyesterett. I visse tilfelle behandles en sak i storkammer med 11 dommere, eller i plenum av den samlede Høyesterett. Det er Domstolloven §§ 5 og 6 som regulerer sammensetningen av dommere i Høyesterett.

Dommere i Norges Høyesterett[rediger]

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]

Hentet fra «https://jusleksikon.no/w/index.php?title=Høyesterettsdommer&oldid=8009»