Gulating lagmannsrett

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk
Gulating lagmannsrett, Bergen sentrum

Gulating lagmannsrett er en av seks lagmannsretter i Norge og tar stilling til anker over rettsavgjørelser i sivile saker og straffesaker.

Gulating lagmannsrett har sete i Bergen og tar saker som kommer fra tingrettene i alle kommuner i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, og er den nest største av lagmannsrettene både i antall saker og antall dommere.

Lagmannsrettens avgjørelser kan i særlige tilfeller ankes til Høyesterett.

For nærmere informasjon om hvordan saksbehandlingen foregår, se vår artikkel Lagmannsrett.

Organisering[rediger]

Gulating lagmannsrett ledes av en førstelagmannen. Domstolen er organisert i to avdelinger som har ansvaret for den dømmende virksomheten. Hver avdeling ledes av en lagmann.

Saksbehandlerene er organisert i et sekretariat, ledet av sekretariatsleder.

Førstelagmannen, de to avdelingslagmennene og administrasjonssjefen utgjør lagmannsrettens ledergruppe.

I tillegg til førstelagmannen er det 4 lagmenn og 28 lagdommere. Det er 6 juridiske utredere. I tillegg til administrasjonssjef, er det 19,7 faste saksbehandlerstillinger.

Steder for gjennomføring av saker[rediger]

I straffesaker fra Rogaland er Stavanger rettssted, men når det er tjenlig kan lagmannsretten også sette rett andre steder.

I sivile saker er det faste rettssteder for hvert lagsokn. For fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane: Bergen, Florø og Nordfjordeid. For Rogaland: Stavanger og Haugesund. Sivile saker blir likevel gjerne lagt til andre steder i distriktet når det er praktisk, ofte etter ønske fra partene. Mange av sakene i Rogaland gjennomføres i Stavanger, der lagmannsretten har eget kontor og tre rettssaler i 3. etasje i Stavanger tinghus. Dessuten leier lagmannsretten lokaler i Handelens Hus i Kongsgaten 10. Det er ansatt en kontormedarbeider i Stavanger for blant annet å yte en bedre tjeneste til media og andre.

Historisk[rediger]

Navnet Gulating lagmannsrett stammer fra det gamle Gulatinget som ble holdt i Gulen kommune i Sogn og Fjordane og som dekket det samme område som dagens domstol og mer enn det.

Våre domstoler har sine røtter i de ting som ble etablert før rikssamlingen omkring år 900, nærmest som en form for allmøter som hadde både lovgivende og dømmende makt. Innenfor dette system hadde en lokale bygdeting, organisert som allting, og regionale ting eller lagting. Etter måten tidlig var det etablert fem slike lagting, og Gulating var ett av desse. I samband med dette ble det etablert en ordning med rettskyndige tillitsmenn, kalt lagmenn, som hadde til oppgave å forklare tingmennene hvordan tidens lover var å forstå.

I denne form varte ordningen med lagting fram til 1797, da den ble avløst av en ordning med fire stiftsoverretter. Den ene av disse var Bergen stiftsoverrett, som behandlet appellsaker, ikke bare fra de tre vestlandsfylkene, men også fra Agderfylkene og deler av Telemark. Ved straffeprosessloven av 1887 ble lagretteordningen innført i Norge, og straffesakene ble deretter behandlet av seks nyopprettete lagmannsretter, enten som ankesaker eller i første instans.

Gulating lagmannsrett var etter dette, fra straffeprosessloven trådte i kraft i 1890, en domstol for straffesaker. Lagdømmet omfattet lagsoknene Stavanger, Bergen, Bergenhus og Romsdal, og domstolen hadde bare en fagdommer, som var felles med Frostating og som stort sett hadde sin faste bolig i Trondheim.

I 1915 ble det vedtatt en ny prosessordning, som trådte i kraft fra 1936. Bergen overrett og Gulating lagmannsrett ble ved denne reform slått sammen under navnet Gulating lagmannsrett. Embetskretsen omfattet de tre vestlandsfylkene, slik tilfellet også er i dag. Den første lagmann etter sammenslåingen var A. E. Soelseth, og domstolen fikk i tillegg tre faste dommere og en hjelpedommer.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]