grunnlovskonservatisme

Den norske grunnlovskonservatismen gjorde at grunnloven helt til 2014 var skrevet på dansk, og alle endringsforslag måtte framsettes på dansk. Da grunnloven ble skrevet i 1814 fantes det ikke et eget norsk skriftspråk, og den ble derfor skrevet på dansk. I 1903 ble språket i grunnloven forsiktig modernisert og gjort litt norskere. Denne språkformen ble stående helt til 2014. 6. mai 2014 ble det vedtatt nye språkversjoner av grunnloven, en på bokmål og en på nynorsk.

Grunnlovskonservatismen har også gjort at det har vært til dels stor avstand mellom det som har vært skrevet i grunnloven og hvordan dette har blitt håndhevet. Et kjent eksempel er de grunnleggende endringene av statssystemet på 1800-tallet som ikke ble grunnlovsfestet. Innføringen av parlamentarismen i Norge i 1880-årene endret på maktfordelingsprinsippet og førte til at Stortingets makt ble svært kraftig utvidet. I mange land har slike endringer ført til helt nye grunnlover, mens det i Norge ikke en gang medførte en paragrafendring. Parlamentarismen ble først grunnlovsfestet over 100 år senere, i 2007.

Før grunnlovsjubileet i 2014 ble det diskutert å vedta en helt ny grunnlov. Det skjedde ikke, men Stortinget brukte jubileet i 2014 til å gjøre de mest omfattende grunnlovsendringene etter 1814. Grunnloven fikk et nytt kapittel om menneskerettigheter, og antall paragrafer ble utvidet fra 112 til 121.

• Norges grunnlov
• konstitusjon
• provisorisk anordning

• Lovdata: Grunnloven (bokmål)
• Lovdata: Grunnlova (nynorsk)