Grunnlovskonservatisme

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Grunnlovskonservatisme er definert som at «Stortinget har tradisjonelt vist motvilje mot å endre grunnloven uten der hvor det har vært nødvendig av praktiske grunner».

Språket og rettskrivningen i gjeldende grunnlov stammer fra en forsiktig normalisering foretatt i 1903. Det gjennomføres gradvise endringer der nye grunnlovsendringer blir formulert i samme språkform som resten av Grunnloven. Enkelte mener at hele Grunnloven bør revideres, ikke bare språklig, men også politisk. Andre ønsker å beholde den i størst mulig grad slik den er. Konservatismen skyldes i stor grad en frykt for at en fullstendig revisjon vil medføre altfor mange vanskelige diskusjoner og problemer med å komme til enighet.

I forkant av 200-års jubileet til Norges Grunnlov ble det en opphetet samfunnsdebatt om det var behov for å endre språket i Grunnloven, der det blant annet handlet om at endring av språket, fra gammel norsk (dansk) til moderne norsk (bokmål/nynorsk), ville endre meningen og betydningen. På den ene siden mente noen at det ikke var nødvendig med endring, mens andre mente det var viktig å endre for at folk flest skulle forstå innholdet og dermed ha innsikt i sin egen rettsstilling.

Den 6. mai 2014 ble det vedtatt å få laget nye versjoner av grunnloven på bokmål og nynorsk. Bokmålsversjonen er basert på forslaget fra blant andre professor Vinje og nynorskversjonen på forslaget fra utvalget ledet av professor Graver.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]