Grunneiendom

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Grunneiendom (eller matrikkelenhet) er en fast eiendom som er tildelt eget gårdsnummer og bruksnummer. I vertikalplanet strekker en grunneiendom seg så langt oppover og nedover som den er praktisk nyttbar.

I Matrikkelloven § 5 er grunneiendom definert slik: "Eigedom som er avgrensa ved eigedomsgrenser på jordoverflata og som med dei avgrensingane som følgjer av at det eventuelt er oppretta anleggseigedom etter bokstav b, strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover i lufta som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar."

For å oppnå fullt rettsvern må eiendommen være registrert i matrikkelen. Den vil da være registrert med et unikt matrikkelnummer (gårdsnummer og bruksnummer). Den kan da pantsettes, eller hjemmelen kan overføres til andre. Den har en verdi som kan realiseres ved et salg.

Hjemmelshaveren kan enten være en enkelt person, flere enkeltpersoner, et selskap (en juridisk enhet), en kommune, en privat eller offentlig institusjon eller Staten.

En ny grunneiendom blir normalt etablert ved at det utføres en oppmålingsforretning, jf. Matrikkelloven § 6 bokstav a, som innebærer at alle grenser skal merkes og måles med koordinater. Det er kommunen som er ansvarlig for gjennomføring av oppmålingsforretning, jf. § 35. Når oppmålingsforretningen er fullført tildeler kommunen et matrikkelnummer, jf. § 23, som blir innført i matrikkelen, jf. § 22. Deretter sender kommunen melding til Kartverket om at det er opprettet en ny enhet og enheten blir innført i grunnboken og tinglyst, jf. § 24. Til sist fullfører kommunen matrikkelføringen ved å utstede matrikkelbrev, jf. § 24 tredje ledd første punktum. Matrikkelbrevets innhold er fastlagt i Matrikkelforskriften § 9 femte og sjette ledd. Tidspunktet for endelig oppretting av den nye enhet anses å være tinglysningstidspunktet.

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]