Godtroerverv

Fra Jusleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Godtroerverv (eller "god tro erverv") innebærer at en kjøper får eierposisjon til tingen, selv om tingen egentlig er eiet av en annen, forutsatt at kjøperen var i god tro.

Hovedregelen i norsk rett er at den som disponerer over et formuesgode, ikke kan overføre større rett enn han selv har. Som eksempel kan ikke Marte Kirkerud selge den samme lastebilen til Lars Holm som hun først solgte til Peder Ås, og hun kan heller ikke selge bøker hun har lånt på biblioteket. Etter hovedregelen skulle det derfor bli den siste erververen - Lars Holm - som måtte vike i begge eksemplene.

I enkelte tilfeller kan imidlertid den siste erververen likevel gå foran fordi avhenderen - her Marte Kirkerud - syntes å være rette vedkommende til å disponere, og erververen - her Lars Holm - ikke hadde grunn til å tro annet enn at hun var rette vedkommende. I så fall kan det hende at den siste erververen vinner rett ved godtroerverv.

På denne måten blir den eldre rettigheten skjøvet til side, ofte for godt. Det har da skjedd et ekstinktivt erverv; den eldre rettigheten blir ekstingvert; det betyr egentlig "utslokket" (jf. det engelske "extinguish").

Godtroerverv innebærer altså at det er mulig å overta en rettighet, forutsatt at man var i god tro. Med god tro menes at man verken visste eller burde forstått at den annen part ikke hadde rett til å råde over tingen. Tredjemann (her Lars Hom) vinner da rett også i forhold til den egentlige rettighetshaver (her Peder Ås).

Godtroerverv er særlig praktisk når det gjelder kontanter/penger og ihendehaverpapirer, fordi man anser at enhver innehaver er legitimert som rette eier.

Regler om godtroerverv finnes i:

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

Eksterne lenker[rediger]